Forskningsfusk
MAGNENYLENNA,
Tidsskrift forDen norske lregeforening,Fjellveien
5, N-1324 Lysaker
Vitenskapetige publikasjoner er det synlig re–
sultat av forskning. Publikasjoner formidler ny
kunnskap og gir forfatterne behmning for sin
innsats,mende
synliggj~r
også svakheterog feil
i arbeidet. All forskning forutsetter rerlighet og
oppriktighet, og brudd på disse normene vii
n~dvendigvis
også avspeile seg i det skriftlige
sluttprodukt. Alvorlige svindelaffrerer i medi–
sinsk forskningersannsynligvissjeldne,menen
hver tvil om vitenskapens troverdighet er en
trussel mot forskningens fremtid. 0kende be–
vissthet om etiske normer blant forskere er
viktig, og de akademiske institusjoner, forsk–
ningsrådeneog
fagmilj~ene
må komme
til
enig–
het om hvilke regler og retningslinjer som gjel–
der og
s~rge
for at disse blir overholdt. Streng
egenjustis i
forskningsmilj~ene
og satsning på
forebyggende tiltak kan hindre uberettige an–
klager og
~deleggende
politiske og juridiske
prosesser omkring vitenskapetig redetighet og
uredelighet.
Kravet til redighet står sentralt i all vitenskapeEg
virksomhet. Til tross for uenighet om hva som
måtte vrere god eller dårlig forskning, er det full
enighetom atall forskningmåbyggepå rerlighetog
oppriktighet En viktig norm er fullstendighets–
idealet somgårutpåat alle argumenterogdata skal
fremlegges, også de som imptegår forskerens egen
tese. Ikke bare forfalskninger, men også ford–
reininger og fortielser, er uakseptable når målet er
å fremskaffe ny kunnskap og ny erkjennelse. Der–
for handler diskusjonen om vitenskapelig svindel
og uredelighet som nå pågår over hele verden
egentlig om forskningens troverdighet
(l).
Hvor går grensen?
Ingen vi i vrere uenig i at fabrikeringav data eller
plagiering av andres publikasjonermåregnes som
svindel. Pådenannen sideerdet ingen internasjonal
Klinisk Kemi
i
Norden 4, 1996
Medisinsk
publisering
enighet omhvorgrensen for svindel og uredelighet
egentlig går.
I
engelskspråklig litteraturerbegrepene
scienrific
fraud
og
scienrific miseonduer
blitt benyttet om
etiske normbrudd i forskningen.
I
USA har man
tradisjonelt benyttetenganske sneverdefinisjonav
vitenskapelig svindel, nemlig fabrikasjon,
forfalskning eller plagiering av data. En ny rapport
fra The Commission ofResearch Integrity forkas–
ter imidlertiddenne snevredefinisjonenog fareslår
at begrepet
research miseonduer
blir benyttet (2).
Dette definerer de som "significant misbehaviour
that improperly appropriates the intellectual
propertyorcontributionsofothers, that intentionally
impedes the progress of research, or that risks
corrupting the scientific record or compromising
the integrity ofscientific practices". De nevner tre
hovedgrupper av uredelighet som eksempler på
dette:
misappropriation,
f.eks. plagiering,
inrer–
ference,
f.eks.brukeller skade avandres resultater,
misrepresentation,
f.eks. uredelige utelatelser av
funn og forvrengning av resultater.
I
de nordiske land har Statens Sundhedsviden–
skabelige Forskningsråd i Danmark satt en slags
standard for vitenskapelig redelighetoguredelighet
gjennomenutredning i1992 (3).Devalgteuttrykket
vitenskapelig uredelighet
og mente dette begrepet
kunne benyttes "når der foreligger forsret om
svigagtig brug af forskningsresultater,eller nårder
foreligger grov uagtsomhet i form af sjusk i så
svrere former, at den videnskahelige trovrerdighet
belastes IigesåmegetsomvedfastsJået uredelighet".
Denne tilnrermingen ligger også til grunn for
Norges forskningsråds definisjon av vitenskapelig
131
