Videnskahelig Uredelighet i 1992, og i Norge ble
Det nasjonale utvalg for vurdering av uredelighet i
helsefaglig forskning oppnevnt i 1994. Både det
danske og norske utvalget arbeider med relativt
vide definisjoner av begrepet vitenskapelig
uredelighet.Mensdetdanskeutvalgetbleoppnevnt
uten srerlig debatt, viste hylringsrunden i Norge at
flere instanser og enkeltpersoner var skeptiske til
behovet for et sliktorgan.
I
SverigeharMedicinska
forskningsrådet fareslått en egen Nämnd för ohe–
derlighet i forskning som skal arbeide etter noe
snevreredefinisjoner av uredelighet enn naboland–
ene, nemlig
"fabricering
av data,.
...
stöld ellerpla–
giering
av data....,
förvrengning
av forsknings–
processen... ." .
I
Finland håndterer National–
kommitten för forskningsetik vitenskapelig svin–
del innen alle fagområder.
I
Storbritannia finnes det ikke et eget organ for
svindel og uredelighet i medisinsk forskning, og
opprettelsen avet sliktorgan er nylig etterlyst både
i
The Lancet
og
BritishMedical Journal
(12,13).
Det norske utvalget konsentrerer seg om
forebygging av uredelighet i medisinsk forskning
bl.a. ved å sikre at etiske sicter ved vitenskapelig
publisering inngår i forskerutdanningen. Et
virkemiddel vii vrere å sikre at de internasjonale
retningslinjer som finnes f.eks. om forfanerskap
blir kjent og etterlevd i forskningsmilj!!lene. Man
vii dessuten arbeide for å redusere noe av publise–
ringspresset for ruedisinske forskere og få
universitetene til årevudere sittmeritteringssystem
ved at et begrenset antal! publikasjoner skal legges
frem ved vurdering til stipend og stillinger.
Litteratur
l. Nylenna M. Forskningssvindel og vitenskapelig
uredelighet. TidsskrNorLegeforen 1993;113:3119-21.
2. Commission on Research Integrity. Integrity and
misconduct of research. Washington,DC: Departement
ofHealth and Human Services, 1996.
3.AndersenD,AttrupL,AxelsenN,RiisP.Videnskahelig
uredelighet og god videnskahelig praksis. KI'Jbenhavn.
Statens Sundhedsvidenskabelige Forskningsråd, 1992.
4. Uredelighet i helsefaglig forskning. Oslo: Norges
forskningsråd,Området for medisin og helse, 1995.
Klinisk Kemi
i
Norderz 4, 1996
5. Lock S, Wells F. Fraud and misconduct in medical
research. London: BMJ PublishlngGroup, 1993.
6.Lock
S.
Miseonduer inmedical research. BMJ 1988;
297:1531-5.
7. Hals A, Jacobsen G. Uredelighet i medisinsk forsk–
ning.Tidsskr Nor Legeforen 1993;113:3149-52.
8. BekkelundSI, HegstadA-C, Fl')rdeOH. Uredelighet i
medisinskoghelsefag1ig forskning iNorge. TidsskrNor
Lcegeforen 1995;115:3148-51.
9. Kevles
OJ.
The assualt onDavidBa1timore.TheNew
Yorker. 27.mai 1996:94-109.
10.
Healy B. The dangers of trial by Dinge!!. The New
YorkTimes 3. juli 1996:Ail.
11.
Kennedy D. The Baltimore affair: Let's not forget
what went wrong. NatureMedicine 1996;2:843-4.
12. Dealing with deception. Lancet 1996;347:843.
13.
Smith R. Time to face up to research misconduct.
BMJ 1996;312:789-9.
Tabell
l.
Yitenskapeliguredeligheterallealvorlige
brudd på akseptert forskningsetisk praksis i
planlegging, gjennomfl<)ring eller rapportering av
forskning. Dette kan bl.a. vrere f01gende forhold
(4):
o
Fabrikasjon og/eller forfalskning av forsknings–
resullater
o
Plagieringavandres resultater- tyveri av resultater
o
Plagiering av andres artikler
o
Bevissttilbakeholdelseellerseleksjonav resultater
for publikasjon, der dette har betydning for tolk–
ning av data
o
Forsettlig feilaktig bruk av statistiske eller andre
metoder
o
Forsettlig eller grov uaktsom tilbakeholdelse av
essensielie detaljer i metodikk
o
Misvisende forfatterliste (utelatelser og inklu–
deringer)
o
Feilaktig gjengivelse av andres resultater eller
konklusjoner eller annen mangelfull publisering
o
Presentasjon av resultater for den offentlige
allmennhet uten vitenskapeligepresentasjon i tids–
skrifter, konferanser eller annen tilgjengelig
vitenskapelig dokumentasjon
o
Uakseptabel dobbelpublisering
133
