Ingeni0rutdanning av medisinsk
laboratoriepersonell i Norge?
HANS CHRISTOFER B0RRESEN
Overfege dr. med., rektor ved Bioingeniorhoyskolen, Rikshospitalet, 0027 Oslo l
I Norge får laboratorieteknisk personell til
ruedisinske laboratorier helsefaglig utdanning.
Likevel er tre av de seks utdanningsenhetene
administrativt underlagt ingeni0rh0yskoler.
Bestått eksamen gir rett til offentlig godkjen–
ning som helsepersonell med enerett til å kalle
seg «bioingeni0m. Tittelen er imidlertid noe
misvisende, for de er ikke «ingeni0rer» på
linje med ekte h0yskoleingeni0rer, og tittelen
vii derfor neppe overleve om Norge trerinn i
det Europeiske Fellesskap.
Yrkestitler, helseteknologi og fagutvikting
Likeveler det ikke tittelproblemet som er bak–
grunrren for at det for tiden pågår en utdan–
ningsfaglig debatt i Norge om hvorvidt bioing–
eni0rene b0r utdannes som ekte h0Yskoleinge–
ni0rer (ikke sivilingeni0rer), altså i samsvar
med opptaksvilkår, ramrueplan og godkjen–
ningsordninger som gjelder for treårige linjer
ved ingeni0rh0yskolene (1). Den aktuelle de–
batten har f0rst og fremst sin bakgrunn i at
utviklingen i laboratoriene stadig skyver det
faglige tyngdepunkt i mange bioingeni0rers
arbeid i rent teknisk retning, med 0kende vekt
på automasjon, EDB og apparatteknologi. De
helseteknologiske fag oppfattes mer og mer
som fremmedelementer blant omsorgsyrkene
og de terapeutiske profesjoner.
Bioingenierer i klemme mellom Ieger og
serviceingenierer
Denne debatten angår også laboratorielegene,
fordi den bemrer arbeidsdelingen mellom la–
boratorieteknologien og laboratoriemedi–
sinen. I Norge har denne grenseoppgangen
Klinisk kemi i Norden 2, 1991
f0rt til probierner og konflikter, srerlig hva an–
går ledelse av de ruedisinske laboratoriene.
Fordelingen av oppgaver og ansvar kan vise
seg å bli lettere om det laboratorietekniske
personell får en klarere teknologisk profilering
som ekte ingeni0rer. Innenfor den kliniske
kjemi ser det fomvrig ut til at det er legene
som har st0rst probierner med å finne frem til
veldefinerte funksjonsm0nstre og ansvarsom–
råder.
Legene harselvsagt ingen interesse av
å
for–
trenge bioingeni0rene fra deres arbeidsfelt.
Det har derimot serviceingeni0rene, altså h0y–
skoleingeni0rer med kompetanse på måletek–
nikk, elektronikk, EDB og apparatteknologi
ellers (2, 3). Man ser tendens til at ingeni0rer
ved medisinsk tekniske avdelinger på sykehus
vii monopolisere vedlikehold, feilfinning og
reparasjon av apparatur også ved de ruedisin–
ske laboratorier. Her utnytter de det at ekte
ingeni0rer lettere får spesiell godkjenning til å
ta ansvar for elektromedisinsk utstyr (NVE–
godkjenning - Norges Vassdrags- og Ener–
giverk). Det finnes eksempler på at apparat–
leverand0rer arrangerer «servicekurs» hvor
bare de ekte ingeni0rene har adgang, mens
bioingeni0rene må n0ye seg med «bruker–
kurs» . Denne statusforskjell har også tradisjo–
nelt f0rt til at h0yskoleingeni0rer har bedre
l0nn enn bioingeni0rene. Med tre mot to
stemmer avgjorde den norske arbeidsreten ny–
lig at dette ikke kan aksepteres. MindretaHets
votum var dog meget velbegrunnet, og varsler
at problemene neppe finner noen varig 10s–
ning f0r bioingeni0rene får ekte ingeni0rut–
danning. Det Kgl. Kirke- utdannings- og
27
