forskningsdepartement har nylig slått fast i
Rammeplanen for utdanningen av bioingeni–
orer at «Bioingeniorene utforer feilsoking ,
vedlikehold og andre serviceoppdrag som det
er teknisk naturlig å foreta på stedet».
Teknologiutvikting og yrkesrolle: Et veivajg
Utviklingen tvinger nu helseteknologiske pro–
fesjoner til å ta et valg (3). Apparaturen er blitt
så avansert og dominerende, at persorreHet
ikke kan ha teknisk ansvar for den uten å vrere
spesielt utdannet til det, -og da nodvendigvis
på bekostning av noe medisinsk eller metodo–
logisk kompetanse. Radiografene i Norge har
neppe noe valg siden rontgenavdelingene sat–
ser på egne serviceingeniorer som kan spare
avdelingen for store kostnader ved å «reHe på
småfeil som stadig oppstår på det tekniske
utstyr» og foreta «vedlikeholdsservice av den
enklere del av maskinparken .. .)) (4). Etter
min oppfatning bor bioingeniorene ikke pas–
sivt foye seg inn under en slik utvikling, eliers
blir de henvist til å trykke på knapper (5), og
laboratoriene vii måtte bruke serviceingeni–
orer til å bolde analyseapparaturen i drift,
både i det daglige og på vaktene. Det blir
ingen mellomlosning om man lar vrere å velge:
Går ikke bioingeniorene aktivt inn på appa–
ratfeltet ved å oppgradere utdanningen, vii de
uvegerlig bli fortrengt av serviceingeniorer.
Dette vii vrere til skade ikke bare for bioinge–
niorene, men også for laboratoriene: Bioinge–
niorer får i virkeligheten unike forutsetninger
gjennom sin dobbeltrolie som metodekyndig
apparatbruker og apparatkyndig serviceinge–
nior (6, 7).
Også dette angår laboratorielegene: Dersom
bioingeniorene velger å trekke seg ut av appa–
ratteknologien, vii de naturlig soke å overta
mer av de medisinsk eller biologisk pregede
oppgaver og vurderinger i laboratoriesekto–
ren.
Ingenie~rer
eller helsefaglige generalister?
En fordel ved å utdanne bioingeniorer etter
ingeniorhoyskolenes rammeplan er at det blir
rom for en viss spesialisering og fordypning,
28
med bakgrunn i et felles kjernepensum både i
naturvitenskapelige basalfag of i anvendte la–
boratoriefag. Eksempelvis kunne 20% av stu–
dentene fordype seg i elektronikk, måletek–
nikk og automasjon, på bekostning av bl. a.
patologi, som imidlertid andre 20% kunne
velge som sitt spesiale. De resterende 60% av
studentene vii da bli mer allsidige, om enn
ikke fullt så ensartede som bioingeniorene er
idag (l).
Det har vrert hevdet at slik spesialisering
strider mot den «generalistideologi)) som for
tiden er fremherskende (8). Til det er å si at
allsidighet lett blir overfiadisk og bare gir en
kortlivet illusjon om fleksibilitet. Bare et solid
fundament i basalfagene kan skape ekte og
varige generalister.
Offentlig godkjenning, yrkesidentitet og
praksisforankring
En annen innvending mot ingeniormodellen
har vrert at bioingeniorene har for mye å tape
på å miste sin identitet som helseprofesjon (9 ,
l 0). Her må man buske på at det ikke er noe i
veien for at helsemyndighetene kan gi god–
kjenning som nå også til ekte ingeniorer med
enerett til tittelen «bioingeniom. Sicten 1988
har Helsedirektoratet således gitt godkjenning
med rett til tittelen «optikem til ingeniorer fra
linjen for optometri ved Kongsberg ingenior–
hoyskole. Det er selvsagt ikke meningen å
splitte opp den offentlige godkjenning. Utdan–
ning etter ingeniormodellen betyr ikke storre
spesialisering enn at hver enkelt bioingenior
fortsatt kan godkjennes for arbeid ved alle fire
laboratorietyper (Klinisk kjemi, Immunologi
og transfusjonsmedisin, Medisinsk mikrobio–
logi og Patologi).
Noen frykter at bioingeniorutdanningen fri–
kaples for mye fra sykehuslaboratoriene og
mister sitt praksisforankrede og yrkesrettede
preg dersom styringen blir helt ovedatt ingeni–
orhoyskolene. Dessverre viser helsevesenet al–
lerede nu tendens til å fraskrive seg ansvaret
for praksisopplrering for en rekke helseprofe–
sjoner. Sykehuslovens
§
8 pålegger dog helse–
institusjoner plikt til å delta i slik utdanning,
Klinisk kemi
i
Norden 2, 1991
