Innf0ring av felles kalibratorer
i
forbindelse med
overgang til INR -erfaringer fra N
arge
OLERASMUS 0DEGAARD, SENTRALLARORATORIETAKER SYKEHUS
Etter at WHO i 1977 etablerte den fprste humane
referansepreparasjon for tromboplastin med deti–
nert ISI verdi =1, og i 1983 anbefalte !NR-syste–
met, ble det også i Norge diskutert å angi antiko–
agulasjonsbehandlingens intensitet som Intema–
sjonal normalisert ratio INR
(1).
Det ble etablert
en omregninstabell fra Trombotest
%
til INR (2)
men motiveringen for ytterligere tiltak var svak.
Argumentene mot generell bruk av INR var at
målingene iNorge ble utfprtmedett reagens (Trom–
botest), og at overgangen ble ansett spesielt proble–
matisk for for såvel helsetjeneste som pasienter.
På grunn av behovet for heparin-insensitive
reagenser, og overgang til INR i verden forpvrig,
pket gradvis forståelsen for at innfpring var npd–
vendig også iNorge. Overgangen ble forberedt av
en hovedkomite (3), en komite for prim<er-helse–
tjenesten og en komite for sykehuslaboratoriene. l
samarbeid med Statens Helsetilsyn ble det avtalt
at overgangen skulle skje 1.11.99, og Helsetilsy–
net bidro med å utsende informasjon om over–
gangen til alle norske Ieger.
Komiteen for sykehuslaboratoriene hadde som
mandat å vurdere metodeproblemer knyttet til
overgangen fra resultatangivelse som
%
til INR,
og foreslo tiltak for å sikre en harmonisert over–
gang.
Valg avmetode
Komiteen fant at sykehuslaboratoriene sannsyn–
ligvis ville v<ere best tjent med et kombinert rea–
gens og tilsatt heparinnpytralisator, som arbeider
ved relativt hpy plasmafortynning (1/21). Den
hpye plasma-fortynning ble antatt å kunne redu–
sere eventuell påvirkning av lupus antikoagulant,
og pke metodens spesifisitet. Reagenser fremstilt
av kaninhjeme ble foretrukket, fordi kombinerte
reagenser basert på rekombinant tromboplastin
ikke er tilgjengelige , og fordi arbeidmed humane
og bovine reagenser ble antatt å kunne medfpre
en viss smitterisiko.
Klinisk Kjemi
i
Norden 3, 2000
Erfaringer fra andre land viste at de ISI-verdier
som var etablert med manuelle metoder ikke uten
videre var gyldige ved de forskjellige instru–
ment/metode-kombinasjoner. Selv om det var eta–
blert species-spesifikke referansetromboplastiner
(bovin, kanin) var forskjellene mellom Jabora–
toriene store. En måte å lpse problemet på ville
v<ere lokal bestemmelse av instrument/metode–
spesifikk ISI-verdi etterWHO's anbefalinger. En
slik fremgangsmåte er ressurskrevende, forutset–
ter adgang til referansetromboplastin, og ble
ansett som vanskelig å gjennomfpre for alle labo–
ratorier. Dansk Selskap for klinisk kjemi introdu–
serte derfor i 1992 kalibratormateriale med til–
lagte INR-verdier, en "normal plasma kalibrator"
med INR definert
=
l , og en kalibratar fremstilt
av plasma fra warfarinbehandlede pasienter med
INR verdi i terapeutisk nivå. Disse ble foreslått
brukt lokalt. I Danmark valgte man dypfryst
(ikke frysetprret)
kalibrator-materiale, for å
unngå matrix-effekter. En annen fordel ved dyp–
frysing er at fortynningsfeil ved opplpsning av
frysetprret materiale unngås. Den gode erfaring i
Danmarkmed dette opplegger nylig omtalt i Kli–
niskKjemi i Norden (4).
Kalibratorer for plasma-basertemetoder
Komiteen hadde stor sans for det danske oppleg–
get, men pnsket av praktiske grunner i fprste
omgang å forspke frysetprrede kalibratorer, fordi
disse vil v<ere enklere å distribuere. Etter åha tes–
tet en rekke tilgjengelige kommersielle frysetylr–
rede kalibratorermed tillagte INR-verdier og fun–
net til dels betydelige avvik mellom dem, var det
klart at det ville v<ere uheldig å bruke disse om
hverandre. Komiteen fant det npdvendig å foreta
et valg, og fant å kunne anbefale de kalibratorer
som det svenske Equalis nylig hadde etablert for
bruk i Sverige. Disse ble funnet å samsvare godt
med de danske dypfryste kalibratorer, og det var i
Sverige nedlagt et betydelig arbeid i forbindelse
25
