Klinisk Biokemi i Norden Nr 3, vol. 12, 2000 - page 28

med etableringen av kalibratorene. NorskKlinisk
Kjemisk Kvalitets-kontroll påtok seg distribusjo–
nen i Norge i samarbeidmed Equalis.
I prima:rhelsetjenesten og i ende! mindre labo–
ratorier !Zinsket man å fortsette med Trombolest–
reagenset (TT) av praktiske grunner, fordi reagen–
set lar seg dypfryse i porsjoner, og fordi korrela–
sjonenmellomTT INR og Nycotest PT INR/SPA
Stago INR er funnet akseptabel. Alle metodene
har som kjent va:rt markedsfj.;;rt som velegnet for
kontroll av antikoagulasjonsbehandling. Når
Trombotest brukes, er det viktig å va:re oppmerk–
som på at den fryset!<mede Equalis-kalibratorens
oppgitte INR-verdier ikke er gyldige for Trombo–
test-metoden. Trombotest-metoden må derfor
fortsatt kalibreres med de kalibratorer som distri–
bueres av produsenten.
Kalibratorer for fullblodmetodene mangler
Produsenten av TT-reagenset har gjort oppmerk–
som på at det kan sees relativt betydelige avvik i
enkeltpr(<:WermellomTT INR og PT INR, spesielt
når fullblod
TT
INR sammenlignes med plasma–
målinger (3). Komiteen har har gjort de samme
funn, i enkeltpr0ver er det funnet opptil 1.3 INR
enheters forskjell mellom fullblod TT INR og
plasmabasert PT/SPA INR. Slike forskjeller vii
kunne va:re av klinisk betydning for den enkelte
pasient. I gjennomsnitt er fullblod
TT
INR hos
Marevanbehandlede funnet 0.2-0.4 INR enheter
h0yere. En mulig forklaring på forskjellene er at
det ikke er mulig å kalibrere fullblodsmetodene
lokalt, og at den "normaltid" som oppgis av pro–
dusentene kan avvike betydelig fra den normaltid
som en ville finne med den lokale
/instrument/metode-kombinasjonen ved å under–
s0ke et eget normalmateriale. Ved beregning av
INR ingår som kjent "normal koagulasjonstid" i
nevneren, og beskjedne normaltidsforskjeller vii
slå relativt mye ut ved beregningen av ratio. I
plasma-metodene som kalibrers lokalt, unngår en
dette problemet, fordi en der trekker med seg den
normaltid som er brukt i forbindelse med at kali–
bratormaterialet ble tillagt en INR verdi.
F0lgende eksempel illustrerer normaltids-pro–
blemet: Ved en underspkelse av friske personer
(n=lO), fant vi en middelkoagulasjonstid med
kapilla:r Trombotest mält på instrumentet Trom-
26
botrack på 40.5 sek, (spredning 37.1-46-6 sek).
Den oppgitte normaltid for den brukte Trombo–
test-batch var 35.5 sek. De INR verdier som var
oppgitt i produsentens tabell var heregnet med
sistnevnte normaltid. Forskjeller på 5 sek vii bety
relativt mye for den beregnede INR. F0r det dan–
ske oppleggmed INR-kalibratorer ble innf0rt, ble
det derfor anbefall at "mean normal prothrombin
time" burde besternmes for hver ny batch trombo–
plastin, med den instrument/metade kombinasjon
som brukes når pasientens protrombintid skal
mäles (5). Dette forslag er er fortsatt gyldig for
metoder som som forel0pig ikke lar seg kalibrere
lokalt, slik som fullblodsmetodene.
Kvalitetskontroll med dypfryst plasma
Resultatene fra den f0rste NOKLUS/NKK utsen–
delse av dypfryst plasma til norske laboratorier
(n=85) viste beskjedne nivåforskjeller og til–
fredsstillende variasjonskoeffisienter for såvel de
Equaliskalibrerte som for de metoder som var
kalibrert med Nycomeds og Stagos kalibratorer.
Middel Trombotest !NR-verdi ble funnet noe
h0yere enn middel Nycotest PT INR og Stago
SPA INR verdiene, men forskjellene ble ikke
ansett å va:re av klinisk betydning
(6).
Erfaringene hittil tyder på at plasmabaserte
INR-verdier b0r foretrekkes som grunnlag for
kontroll av antikoagulasjonsbehandling i syke–
huslaboratoriene. Når fullblods-metoder brukes
ved kontroll av stabile polikliniske pasienter, vii
det ideelle va:re å etablere et eget referansemate–
riale for den reagensbatch/instrumentkombina–
sjon som brukes. I tillegg b0r fullblodsmetodene
kontroBeres med parallell-målinger med en kali–
hrert metode.
Referanser
l. Sandset PM. Manitorering av peroral antiko–
agulasjonsbehandling i Norge- anbefaling om
overgang til !NR-systemet. Tidsskr Nor
La:geforen 1998;118:3443
2. Gagstad G
0.:
The reporting of Thrombotest
in International Normalized Ratios (INR).
Farmakaterapi;1984;40:88-92.
KliniskKjemi iNorden 3 2000
1...,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27 29,30,31,32,33,34,35,36
Powered by FlippingBook