ECLM - EuropeanUrinalysis Group: "European
Urinalysis Guidelines"
Kouri T, Fogazzi G, Gant V, Hallander H, HofmannW, GuderWG. Scand J Clin Lab Invest 2000; 60
Suppl231: 1-96.
Disse retningslinjene er utarbeidet av en gruppe
nedsatt i 1997 av ECLM (European Confedera–
tion of Laboratory Medicine) med finnen Timo
Kouri som formann. Det har vrert samarbeid med
en arbeidsgruppe innen ESCMID (European
Society for Clinical Microbiology and Infectious
Diseases). Arbeidet er delvis basert på tidligere
nasjonale retningslinjer der slike har vrert til–
gjengelige, delvis på nytenking. Flere versjoner
har sirkulert til hpring, et stort antall bidragsytere
internasjonalt har vrert trukket med, og arbeidet
har vrert sponset av åtte store firmaer som har
kommersiell interesse innen urinunderspkelse.
Retningslinjene har kapitler om medismske
indikasjoner for urinunderspkelse, pasientforbe–
redelse, prpvesamling, -bevaring og -transport,
kjemiske og partikulrere underspkelser, mikrobio–
logiske metoder, nivåer og trinnvise strategier for
underspkelse, kvalitetssikring inkludert kvalitets–
kriterier. Arbeidet stptter seg på 31
O
aktuelle refe–
ranser. Hele veien er stoffet begrenset til de mest
etterspurte underspkelser, sjeldnere ting er utelatt.
Retningslinjene angis åvrere rettet mot personalet
i mindre og generelle laboratorier og ved pasient–
nrer analysering.
I
tidlige arbeidstitler inngikk
uttrykket "European Recommendations..", i de
senere endelige versjoner brukes i stedet ordet
"European Guidelines..". Dette sier kanskje noe
om at ambisjonsnivåer har endret seg litt etter
hvert som hele kompleksiteten i feltet er blitt klar–
lagt. Blant annet måtteman vel ha gått ennåmer i
detalj dersom arbeidet skulle ha inneholdt rekom–
menderte metoder i tradisjonell forstand .
Det er et svrert og grundig arbeid som er gjort,
på et felt som ikke av alle regnes som prestisje–
fylt. Det er beundringsverdig at Kouri og arbeids–
gruppen for pvrig har maktet å syntetisere "Euro–
pean Urinalysis Guidelines", som omfatter så
mange ernner og er basert på så mye litterrer
dokumentasjon og så mye levende fagekspertise
innen klinisk kjemi og mikrobiologi. Det er van–
skelig å peke på ting som burde vrert gjort anner-
KliniskKjemi
i
Norden 3, 2000
ledes eller sommangler i denne settingen, og det
er umulig å gå i detalj i en bokanrneldelse her.De
fleste har vel sine nasjonale eller lokale tradisjo–
ner og rutiner for urinunderspkelse. Dersom disse
blir fulgt, foregår vel denne delen av pasientservi–
cen rimelig forsvarlig allerede. Det er imidlertid
av stor nytte å kunne ha som referanse et euro–
peisk settmed såpass detaljerte og gjennomtenkte
retningslinjer som vi nå har fått. Man vii der kan–
skje finne bedre mäter å gjpre ting på, eller bli
bevisst på hvorforman velger rutiner som avviker
fra nå felles, internasjonale retningslinjer. Arbei–
det kommer med sikkerhet pasienter til gode. Jeg
vil oppfordre alle som har ansvar for urinundersp–
kelser til å lese igjennom supplementsbind
nr.
231
av The Scandinavian Journal of Clinical and
Laboratory Investigation - medlemmene av de
nasjonale selskapene i klinisk kjemi har vel aller–
ede fått det i postkassen!
Ludvig
N. W.
Daae
ECL\C-
El-'IIOPEA.~
lJRINAL\'818GROllP
~)
~
EuropeanUrinalysis Guidelines
IWio.l.,
T Koun. G. Popai. V.
O...
H. ............W.
Hof'..-.
11M1 W,O.
Oudw
SC LSA. H
fl.
llJll Ull! "'0 Il
J ...
QOI~ · S'I
Il.
29
