30 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2016
0.85/0.29/0.006/0.99 (6). Hvorvidt disse forskjellene
representerer over- eller underrekvirering av ASAT
kan selvsagt diskuteres. I Sverige ble det funnet tilsva-
rende store forskjeller i rekvireringsmønster mellom
11 store sykehus der årsaken ble vurdert til å være
lokale tradisjoner (7).
Andre årsaker til overrekvirering kan være mer
eller mindre bruk av ulike analysepakker og analy-
seprofiler, forskjeller i organisering av helsetjenester
både internt på sykehus og regionalt, samt spesiell
fokus på spesifikke faglige områder (forsknings-
fokus). Et eksempel på sistnevnte er at bruken av
homocystein i 2002-2004 var tre ganger så stor i Helse
Vest sammenlignet med Helse Nord, sannsynligvis
forklart av at det i dette tidsrommet var en betydelig
forskningsaktivitet innen vitamin B12 feltet på Hau-
keland sykehus (5). Sannsynligvis ble leger i Helse
Vest bedre informert om nytten av homocystein og
mer motivert til å rekvirere analysen enn leger i de
andre regionene.
Jenum et al. undersøkte rekvireringsmønster for
proteinelektroforese, thyreoideahormoner, INR,
hemoglobin og en definert pakke for «akutt abdo-
men» med henblikk på gjentatt rekvirering og overre-
kvirering (8). Det var på forhånd definert kriterier for
overrekvirering av de respektive analyser. De fant at
ca. 70 % av «akutt abdomen»-pakken ikke var rekvi-
rert i henhold til retningslinjene. For hemoglobin og
INR var 15-17% av analysene unødvendig rekvirert.
Thyreoideahormoner og proteinelektroforese ble i
liten grad unødvendig rekvirert. Konklusjonen var at
overrekvirering er en reell utfordring og at leger bør
være dette bevisst i sin rekvireringspraksis.
Det er 5 % sannsynlighet for at et tilfeldig analy-
seresultat ligger utenfor referanseområdet selv om
pasienten er frisk. Rekvireres det 20 laboratorieana-
lyser av en frisk person er det hele 64 % sannsynlighet
for at minst ett av resultatene ligger utenfor referanse-
intervallene. Resultater utenfor referanseintervallene
vil i praksis ofte kreve oppfølging og kanskje skape
unødig engstelse for pasienten. Oppfølgingen kan
være kontroll av analysene, bestilling av flere analyser
og eventuelt andre undersøkelser. En analyse som i
utgangspunktet er billig kan dermed medføre høye
ekstrakostnader og i tillegg gi økt risiko for pasient-
sikkerheten. Det er estimert at 30 % av alle rekvirerte
laboratorieanalyser blir gjentatt etter 30 dager (9).
Med bakgrunn i myndigheters og pasienters ønsker
og krav ommer effektiv og raskere behandling er det
naturlig at leger i klinisk arbeid i og utenfor sykehus
skaffer seg den informasjon de mener å ha behov for
med en gang for å unngå forsinkelser (dataorientert
diagnostikk). Den trinnvise utredningen parallelt
med observasjon av pasientens tilstand (problem-
Overlegen og turnuslegen bestiller blodprøver. Tegninger av Signe Elise Hagve.
