48 |
Klinisk Biokemi i Norden · 1 2013
100 år med blodgass- og syre/baseundersøkelser
i klinisk medisin
Johan Kofstad
Kalderaveien 9. N-1359 Eiksmarka
Nordmennene C.M. Guldberg og P.
Waage formulerte i 1870 loven som
gjelder for kjemiske likevekter, mas-
sevirkningsloven, som amerikaneren
L.J. Henderson i 1907 brukte på like-
vekten karbonsyre/bikarbonat. Han
uttrykte matematisk likevekten til:
cH
+
= K(cH
2
CO
3
/cNaHCO
3
). K er
her likevektskonstanten. Siden konsentrasjonen av frie
H
+
-ioner er så lav i blodet som 40 x 10
-9
mol/L foreslo
dansken S.P. Sørensen å logaritmere slike lave tall og til
og med bruke den negative verdien for at tallet skulle bli
positivt. Denne verdi ble kalt pH. For "normalt" blod blir
verdien 7,40 for konsentrasjonen 40 x 10
-9
mol/L eller 40
nanomol/L.
Hvorfor ikke logaritmere også de lave verdiene for
likevektskonstanter, foreslo dansken K.A. Hasselbalch i
1917. Dette ble gjort, og Hendersons ligning ble da slik:
pH = pK + log (
c
HCO
3
-
/S x
p
CO
2
) pK er den negative
logaritme til likevektskonstanten beskrevet ovenfor. S
er en overgangsfaktor for H
2
CO
3
fra mol/L til parti-
altrykk av
p
CO
2
. Dansken E.Warburg var den første
som brukte betegnelsen Henderson-Hasselbalchs lig-
ning. Inntil ca. 1923 hadde det ikke vært noen enhetlig
definisjon på hva en syre eller base var. Dansken J.N.
Brønsted formulerte dette året sin nye syre-baseteori
som siden har vært dominerende inne syre-basefeltet.
Syre er et stoff som spalter av H
+
-ion(er) eller sagt på
en annen måte: en syre er en protonavgiver. En base
er en proton-opptager. Syre = Base + H
+
.
Benevnelsen acidose ble først omtalt i den medisin-
ske litteratur i 1898 i forbindelse med beskrivelse av
diabetisk ketoacidose. Alkalose ble i human medisin
først brukt i 1922 av den engelske fysiologen J.S. Hal-
dane, i veterinærmedisin noe tidligere. Det er fem navn
som må nevnes når det gjelder den grunnleggende
forståelse og bruk av blodgass- og syre/baseunder-
søkelser i klinikken: Amerikaneren Lawrence Joseph
Henderson brukte i 1907 massevirkningsloven (som
var utledet i 1870 av Guldberg og Vaage) som utgangs-
punkt og utledet likevektsligningen for karbonsyre/
bikarbonat til:
c
H
+
= K(
c
H
2
CO
3
/
c
NaHCO
3
).
De fire neste navnene jeg vil trekke frem, er alle dan-
ske: Søren Peter Sørensen foreslo i 1909 å logaritmere
den molare konsentrasjon av H
+
(
c
H
+
), men brukte
den negative verdi (den negative Briggske logaritme).
(For 40 x 10
-9
mol/L av
c
H
+
i blod gir dette en negativ
logaritme på 7,40.) Karl Albert Hasselbalch foreslo i
1917 logaritmering av Hendersons ligning til: pH =
pK + log(
c
HCO
3
-
/S x
p
CO
2
). S er konstant og pK er
den negative logaritme til dissosiasjonskontanten for
H
2
CO
3.
Johannes Nicolaus Brønsted lanserte i 1923 sin nye
syre-baseteori som siden har vært den dominerende
teori innen syre/basefeltet. Syre = Base + H
+
. Syre er
altså definert som protonavgiver og base som pro-
tonopptager.
Erik Warburg var den første som brukte betegnelsen
Henderson-Hasselbalchs ligning. I dag brukes den
vanligvis i formen: pH = 6,10 + log (
c
HCO
3
-
/0,225 x
p
CO
2
). Erik Warburg disputerte og ble dr.med. i 1922
på arbeidet: ”Carbonic Acid Compounds and Hydro-
gen Ion Activities in Blood and Salt Solutions.”
Van Slyke-teknikken
Donald D. Van Slyke (fra Rockefeller Inst. For Medical
Research) introduserte I 1917 gasometrisk teknikk
til bestemmelse total-CO
2
og total-O
2
i blodet. Han
utarbeidet først metoden med volumetrisk teknikk, og
syv år senere ble metoden forbedret, og han brukte da
manometrisk måle-prinsipp. Oksygenet blir ved denne
metoden frigjort med ferricyanid, og karbondioksyd
blir frigjort ved syretilsetning. Volum og trykk blir
deretter målt i den frigjorte gass, og ved hjelp av den
generelle gassligning blir volumprosent oksygen og
karbondioksyd kalkulert. Siden den helt dominerende
