Klinisk Biokemi i Norden · 1 2013
| 51
Når syre/base-status ble rekvirert hos en pasient, ba
man bare om "en Astrup". Denne rekvirering av syre/
base-status har jeg opplevet så sent som i 2011 på
sykehus i Norge! Ved introduksjonen av de metabolske
parametre som base excess (BE) og standard bikar-
bonat fra ”The Copenhagen School”, kom det snart
artikler i ledende tidsskrifter som t.eks. The Lancet og
New England Medical Journal som kritiserte disse nye
parametre! Spesielt indremedisinere i Boston, William
Schwartz og Arnold Relman gikk kraftig ut med kritikk
av de to nevnte parametre og hevdet at spesielt BE ikke
var uavhengige av
p
CO
2
, særlig ved akutt hyperkapni.
De fremholdt at aktuell bikarbonat godt kunne brukes
som den metabolske parameter. Vi kaller aktuell bikar-
bonat en blandet indikator som slår ut både ved meta-
bolske og respiratoriske syre/base-forstyrrelser. Dog er
utslaget mest uttalt ved metabolske syre/base-forstyr-
relser. Noen år senere modifiserte man BE og kalte den
”base excess extracellular fluid” (BEECF). Bakgrunnen
for dette var at in vivo ekvilibrerer O
2
og CO
2
ikke bare
med blodet, men med hele det ekstracellulære væske-
rom. Bufferkapasiteten er mye høyere i blodet med
hemoglobin til stede i forhold til det interstitielle rom
som ikke har hemoglobin og derved mye lavere buffer-
kapasitet. Man tenkte seg da at man fortynnet blodet
med ekstracellulær – væsken, (væsken i det interstitielle
rom).Hemoglobinkonsentrasjonen ville da i denne for-
tynnete væsken bli ca. 1/3 av blodets. Siggaard-Ander-
sen hadde nå utarbeidet et såkalt alignment nomogram
hvor man lettvint kunne lese av BE, det betydde som
eksempel at for en hemoglobin konsentrasjon på 15 g/
dL eller 9 mmol/L, ville man i utregningen av BE bruke
5 g/dL eller 3 mmol/L i hemoglobinkonsentrasjon og
fikk derved verdien av BEECF.
Et annet moment som gjorde at særlig Bostonskolen
ikke anerkjente BE, var at BE var en mystisk, kunstig
parameter og ble kalkulert ut fra kompliserte algoritmer.
De ulike produsenter av blodgassanalyseinstumenter
utarbeidet sine egne algoritmer for å regne ut BE. Disse
algoritmer inneholdt pH,
p
CO
2
og hemoglobin. Noen
tok også med
p
O
2
.
Utregningen av BE kunne jeg vise i 1980, varierte
en del når man sammenlignet apparattyper fra ulike
produsenter, og i noen tilfelle kunne det ha kliniske
konsekvenser, særlig ved metabolske alkaloser. Opp
gjennom 1980-90 årene ble det gjennomført standar-
disering av utregningen slik at i dag brukes stort sett
Van Slykes algoritme eller modifikasjoner av denne. I
denne utregning er ikke pO
2
med.
I ettertid har nok Københavnskolen innrømmet at
det hadde vært heldigere å kalle parameteren BE for
titrerbar syre, men med motsat fortegn. Dette begrep
var jo velkjent fra titrering av urin for å måle utskillelse
av syre eller base.
Stewarts tilnærming til tolkning av syre/base-
forstyrrelser
Canadieren Peter Stewart introduserte i 1981 en ny
kalkuleringsmetode som han mente skulle forbedre vår
forståelse av syre-bareforstyrrelser, særlig metabolske
forstyrrelser. Den tradisjonelle definisjon av syrer og
baser ble forlatt, og to nye parametre ble introdusert:
1/Sterk ione differense (SID=strong ion difference)
som forenklet er Na
+
+ K
+
- Cl
-.
og 2/ A
tot
som er total-
mengden av svake syrer tilstede. Ved å bruke disse 2
parametre og
p
CO
2
satte han opp 6 ligninger og laget
en ”summasjonsligning” som ga detaljerte opplysninger
om syre-basestatus. Forøvrig kan nevnes at SID var
identisk med Buffer Base som ble introdusert av Singer
og Hastings allerede i 1948.
Et moment til sommå nevnes i Stewarts tilnærming,
var at det ble satt mer fokus på albuminets og klorids
rolle i forståelsen av syre-base forstyrrelser. Jeg tar med
et eksempel som har skapt diskusjon i internasjonale
medier : Etter Stewart teori vil en akutt isolert hypoal-
buminemi oppfattes som en lett metabolsk alkalose. De
negative ladninger på albuminat vil på grunn av reduks-
jonen av albuminkonsentrasjonen føre til at disse må
erstattes for å opprettholde elektrisk nøytralitet. Dette
oppnåes primært ved å øke bikarbonat-konsentrasjonen
som så tolkes som metabolsk alkalose. Dette er ikke
en syre-baseforstyrrelse og skal ikke behandles med
surgjørende terapi!
Stewarts metode ble populær hos forskere, men lite
brukervennlig i den travle kliniske hverdag på grunn
av kompliserte ligninger og behov for programmerbar
kalkulator.
Nye elektroder for elektrolyttmålinger introduseres
i blodgassanalyseapparatene
Fra slutten av 1960-årene ble det også utviklet ioneselek-
tive elektroder for makroelektrolyttene i blodplasma.
Det var særlig elektroder for natrium, kalium, klorid og
calcium som ble tatt i bruk og som viste seg pålitelige.
Disse elektroder ble bygget inn i blodgassanalyseinstru-
mentet. Epokegjørende var Simons oppdagelse i 1969 av
at valinomycin var en meget egnet ”carrier”-substans i
en kaliumelektrode. For calciums vedkommende måtte
