52 |
Klinisk Biokemi i Norden · 1 2013
det rapporteres to svar fordi ionisert calcium varierte
med pH. Når pH var mellom 7,60 og 7,20, regnet man
ut den såkalte justerte calciumverdi til pH=7,40. På
denne måten kunne man t.eks. skille mellom en hyper-
calcemi som bare var sekundær til en acidose og en reell
hypercalcemi! Etter hvert ble flere typer direktemålende
elektroder bygget inn i blodgassanalyseintrumentene
som t.eks glukose- og laktatelektroder.
Spektrofotometri og oksimetri
Spektrofotometrisk bestemmelse av oksygenmetning ble
introdusert i begynnelsen av 1930-årene. Under annen
verdenskrig økte behovet for måling av oksygenmet-
ning på grunn av det militære behov ved flyginger i
store høyder uten stabilisering for de hypobare forhold.
I løpet av 1970-80 årene utviklet multibølgelengde-
oksimetri seg voldsomt. Det ble registrert absorbsjons-
spektra for hemoglobinderivater særlig innen bølgel-
engdeområdet 500-700 nm. Det ble foretatt målinger
ved over 100 ulike bølgelengder for å beregne de fire
vanlige hemoglobinderivatene: Oksyhemoglobin, deok-
syhemoglobin, CO-hemoglobin og methemoglobin.
Det var ogå mulig å måle sulfhemoglobin hvis dette
var tilstede ved sulfabehandling. Samtidig måling av
oksygenmetning og partialtrykket av oksygen ble snart
en klinisk nødvendighet for å plassere beliggenheten
av oksyhemoglobinets dissosiasjonskurve (ODC) og
dermed også
p
O
2
50% som kunne fortelle om hemo-
globinets affinitet for oksygen. Ved introduksjonen av
oksimetri på blodgassanalyseapparatene måtte blod-
prøven splittes, en del gikk til elektrometrimålingene
og en del til oksimetrimålingene, slik at det moderne
blodgassanalyseinstrument nå kom til å gi ut minst 11
direktemålte parametre, 4 fra oksimetri og 7 fra elektro-
metri. I tillegg kom glukose- og laktatmåling slik at på
utskriften kom det 13 direktemålte verdier + en rekke
utregnete parametre.
Kvalitetskontroll
Det er utarbeidet mange ulike testløsninger for å kon-
trollere kvaliteten av målingene på blodgassanalyseap-
paratene. Felles for de alle er at gassene er vanskeligst
å kontrollere, spesielt lav
p
O
2
. (Hypoksemi). Grunnen
er at oksygen er dårlig løselig i vann, og når man åpner
testampullen vil luftens oksygen raskt diffundere inn i
løsningen. Ved bruk av hemoglobinholdige løsninger er
det vanskelig å fremstille disse med deoksyhemoglobin
fordi dette straks blir omgjort til oksyhemoglobin når
det kommer i kontakt med luft. Ved store internasjo-
nale kvalitetskontrollundersøkelser hvor mange typer
av instrumenter testes, kan den totale variasjonskoef-
fisient komme opp i 15% på lave
p
O
2
-verdier på 7 - 8
kPa. Range i disse resultater kan være 6.0 - 9,5 kPa! Den
store variasjon skyldes både preanalytiske og analytiske
faktorer! Tonometri har også vist seg som en bra metode
til å kvalitetsteste
p
CO
2
og
p
O
2
.
Avslutning
Når man leser tobindsverket til Peters og Van Slyke
fra 1934 blir man overrasket hvor mye av biokjemisk
og fysiologisk viten var kjent allerede da! Det har dog
særlig etter 2.verdenskrig vært en utrolig teknologisk
utvikling slik at dagens blodgassanalysator har fått en
særdeles viktig funksjon innen særlig intensivmedisin.
Ellers ville det kanskje i fremtiden være pedagogisk
riktig å omdøpe BE til hydrogenione excess med mot-
satt fortegn!
Denna artikel har tidigare publicerats elektroniskt på
engelska på Radiometers hemsida
org, November, 2012 och publiceras här med utgivarnas
godkännande.
Referanser
1. Peters JP, Van Slyke DD. Quantitative Clinical
Chemistry, Volume I: Interpretations, Volume
II: Methods. Bailliere, Tindall & Cox. 1931/1932.
2. DavenportHW. TheABCofAcid-BaseChemistry.
The University Chicago Press, 1947.
3. Gamble JL. Chemical Anatomy. Physiology av
Pathology. Harvard University Press, 1947.
4. Siggaard-Andersen O. The Acid-Base Status of
the Blood. Munksgaard 1974.
5. Stewart PA. How to understand acid-base. A
quantitative Acid-Base primer for biology and
medicine. Edward Arnold Limited 1981.
6. Astrup P. Severinghaus JW. Blodgassenes, syrenes
og basernes historie. Munksgaard 1985.
7. Kofstad J. Blodgasser, elektrolytter og hemoglo-
bin. Tano A/S 1995.
8. Zijlstra WG, Buursma A, van Assendelft OW.
Visible and near infrared absorption spectra of
human and animal haemoglobin. VSP BV 2000.
9. Halperin ML, Kamel SK, Goldstein MB. Fluid,
electrolyte and acid-base physiology. Saunders
Elsevier 2009.
