![]()
19
| 3 | 2003
Klinisk Biokemi i Norden
dervisningen kræver". Analysene ble etter hvert utført
i små laboratorier spredt rundt på hele hospitalet,
knyttet til de kliniske avdelinger.
På slutten av 1940-årene hadde nyvinninger innen
biokjemi og analytisk kjemi åpnet muligheter for å ta
i bruk en rekke nye kjemiske analyser i diagnostikk av
sykdom. Apparatur og teknikk var dermed blitt så
komplisert at det var lite hensiktsmessig å ha analyse-
ne spredt på de forskjellige avdelingslaboratorier
knyttet til kliniske avdelinger. Dermed tvang sentral-
laboratorie-tanken seg frem. I 1953 ble Asbjørn
Følling tilsatt som professor i klinisk kjemi og overle-
ge på det nyopprettede Sentrallaboratorium ved
Rikshospitalet. Lorentz Eldjarn var avdelingens sjef
fra 1959 til 1977. Senere har Oddvar Stokke innehatt
sjefsstillingen.
På begynnelsen av 1960-tallet gjorde automasjo-
nen sitt inntog i laboratoriene. Det var et stort frem-
skritt da Skandinavias første AutoAnalyzer ble instal-
lert på avdelingen i 1963. Denne ble etter hvert utbyg-
get til ni-kanaler. Samtidig startet utviklingen av
systemer for automatisk registrering og rapportering
av analyseresultater. Det første egenutviklede EDB-
system baserte seg på hullbånd, som var "punchet" av
analysemaskinen, og som ble lest inn på dataanlegget.
Hukommelsen til datamaskinen var 16K. Analyse-
resultatene kom ut på daglister og oppdaterte ark,
"EDB-produserte laboratorielister".
I 1975 ble det anskaffet en SMA-Plus til erstatning
for den gamle ni-kanaler. SMA-Plus ble avdelingens
arbeidshest frem til 1982, da Clinicons PRIMA ble
installert. Med parallelle kanaler hadde PRISMA en
enorm kapasitet (teoretisk opp til 3000 analyser/time)
og sto for ca 50% av den daglige produksjon av ana-
lyseresultater. PRISMA krevde betydelige tekniske og
personellmessige ressurser, og ble i 1991 erstattet av
moderne Hitachi-instrumenter.
Avdelingen ble i 1997 akkreditert for en stor del
av repertoaret.
Medisinsk biokjemi på Rikshospitalet er i all hovedsak
representert ved to store enheter; Klinisk-kjemisk av-
deling og Institutt for klinisk biokjemi. Klinisk-kje-
misk avdeling med alle sine rutineanalyser er under-
lagt Rikshospitalet, mens Institutt for klinisk biokjemi,
med ansvar for forskning og undervisning, tilhører
Universitetet i Oslo. Til tross for adskilt overordnet
administrasjon, budsjett og teknisk personale er det et
utstrakt samarbeide mellom de to institusjonene, og
tre av legestillingene er formelt tilknyttet begge steder.
KLINISK-KJEMISK AVDELING
Den første tiden
I 1818 ble det besluttet at det i Christiania skulle byg-
ges et statlig hospital for hele landet, som også skulle
være senter for utdanning av leger. "Rigets Hospital"
ble opprettet i 1826. I 1858 ble det bevilget penger til
en "prosector og laboratoriechef" hvis instruks blant
annet var å "udføre de chemiske, mikroskopiske og
anatomiske Undersøgelser som Sygepleien og Un-
Fra håndverk til høyteknologi
50 år med medisinsk biokjemi på Rikshospitalet i Oslo
Tor-Arne Hagve og Oddvar Stokke
Klinisk-kjemisk avdeling og Institutt for klinisk biokjemi, Rikshospitalet, Oslo
(Fortsætter side 20)
Hvilken analyse er det tidligere sjefbioingeniør Rigmor
Staff holder på med? Bildet er fra begynnelsen av 1960-
åra. Premie til den som først sender riktig svar til tor-
arne.hagve@rikhospitalet.no
