Klinisk Biokemi i Norden Nr 4, vol. 13, 2001 - page 17

Prosjektarbeide
Ansvarlig: Sven·e Sandbet·g, fax +47 55 58 67
lO,
E-post:
Protrombintid (TT-INR{fhrombotest)
Thrombotrack
SKUP
Sammendrag fra en utprpving i regi av SKUP, 2000
GRETE MONSEN (
Bakgrunn for utpnlVingen
I november 1999 gikk man i Norge over til å utgi
protrombintid (PT) i !NR-enheter. På sykehuslabo–
ratoriene benyttet man anledningen til å skifte trom–
boplastinreagens for å eliminere heparin-sensiti–
vitet, og for å erstatte Normotest (NT) og Thrombo–
test (TT) med et felles reagens. Sykehuslaboratori–
ene ble samtidig anbefalt en felles kalibrering basert
på to frysetjijrkede kalibratorer fra EQUALIS i
Sverige. Etter overgangen til INR ble det fra flere
hold rapportert om systematiske forskjeller mellom
PT-verdier mält med TT-reagens i prim::erhelse–
tjenesten og PT-reagens i sykehuslaboratorier.
Parallelt med dette er instrumenter basert på
Quick-metoden klar for markedet
Formål med
utpr~ilVingen
- Undersjijke presisjon på Thrombotest
- Sammenligne PT-verdier mält med TT-reagens og
PT-reagens
- Vurdere eventuelle metodeforskjeller
Metode
- Innen-serie presisjon ble bestemt vha. 78 venjijse
citratblodprjijver analysert i duplikat under kon–
trollerte forsjijksbetingelser på laboratoriet, Dia–
konissehjemmets Sykehus Haraldspiass (DSH) i
Bergen.
- Målingerres riktighet ble bestemt ved sammenlig–
ning med en referansemåling.
- Eventuelle metodeforskjeller ble vurdert ved at
resultatene på Thrombotest og fire instrumenter
basert på Quick-metoden samlet ble sammenlig–
ner med referansemålingene (med samme pasient–
prjijver).
Klinisk Kjemi
i
Norden 4, 2001
Resultat
Under standardiserte forsjijksbetingelser er pre–
sisjonen innen serie på Thrombotrack ca. 3%.
Resultatet tilfredsstiller et krav om at analytisk
upresishet på protrombintid-analysen ikke bjijr
overstige 6%. Control Plasma AK er godt egnet
som presisjonskontroll på Thrombotrack.
TT-INR på Thrombotrack ligger systematisk
hjijyere enn referansemålingene. For verdier
mellom 2 og 3 INR, ligger Thrombotest-resulta–
tene i gjennomsnitt ca. 0,2 !NR-enheter h0yere
enn referansemålingene. For verdier mellom 3
og 4 INR, er Thrombotest-resultatene opp til l
!NR-enhet for hjijye. Enkeltprjijver kan vise opp
til 60% for hpye verdier.
Konklusjon
Presisjonen på Thrombotest er meget god. PT–
verdier mält i citratblod på Thrombotrack med
TT-reagens (vanlig i prim::erhelsetjenesten) blir
for hjijye i forhold til referansemålingen. Den
systematiske forskjellen er mellom 0,2 og l
!NR-enhet. Referansemålingen er utfprt i
plasma med en metode som er vanlig på norske
sykehuslaboratorier. De store forskjellene som
observeres på enkeltprover skyldes en samlet
påvirkning av mange faktorer.
Tilleggsopplysning fra SKUP
Den fullstendige rapporten fra utprjijvingen av
Thrombotest finnes på SKUPs hjemmesider på
nettet:
/
15
1...,7,8,9,10,11,12,13,14,15,16 18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,...36
Powered by FlippingBook