6 |
Klinisk Biokemi i Norden · 3 2015
Multiomics, laboratorielegens gefundenes Fressen
Yngve Thomas Bliksrud
Medisinsk biokjemi/klinisk
kjemi og hverdagen ved labo-
ratoriet er i stor grad styrt av
den teknologiske utviklingen.
Historien viser at teknologiske
nyvinninger gang etter gang
gir dypere innsikt i patologiske
prosesser og økt kapasitet til
å ta i mot pasientprøver. Noen få eksempler fra
tidligere tider kan være utvikling av ulike kro-
matografiske metoder, utviklingen av flowcellen
og diverse automatiseringsprosesser. Endringene
påvirker også laboratorielegens oppgaver og rolle.
En stor grad av automasjon og standardisering
av svarrapporter kan styre legen mot en mer
tilbaketrukket rolle i sykehuslaboratoriet for
eksempel som forsker. Men metoder som gir et
”finere oppløste biokjemiske bilde” av pasientene
kan også gi mer krevende tolkningsoppgaver som
det ikke kan forventes at klinikerne kan håndtere
alene. I så fall styres legen tilbake mot den dag-
lige produksjonen i sykehuslaboratoriet og den
enkelte pasientutredning.
Akkurat nå opplever vi svært store bioteknolo-
giske nyvinninger. Alle hviler på informasjons-
teknologien og våre muligheter til å samle og
tolke enorme biologiske datamengder om enkelt-
pasienter. Dypsekvensering gir muligheten til å
analysere hele eller store deler av genomet, og
mønsteret av genetiske varianter danner grunnlag
for individuelle tilpasninger i diagnostikk og
behandling (”personalized medicine”). Tilsva-
rende omfattende profiler på for eksempel pro-
tein- og metabolittnivå er på vei. Multiomics kan
bli en ikke uvanlig tilnærming ved biokjemisk
utredning av mange tilstander.
Jeg tror dette er gode nyheter for profesjo-
nen ”laboratorielege”. Klinikere, laboratorieleger
(medisinske biokjemikere/kliniske kjemikere),
biokjemikere, kjemikere og bioinformatikere må
jobbe enda tettere enn i dag for å forstå en mul-
tiomicsprofil, og i denne sammensatte gruppen
tror jeg laboratorielegen vil kunne ha en samlende
rolle. Kunnskap på høyt nivå i både biokjemi og
human fysiologi vil være den beste utrustning
for å kunne anvende datamengden i praksis. Og
det er nettopp det laboratorielegen er utdannet
til. Jeg tror han/hun vil kunne være biokjemiker
nok til å vurdere betydning av de ulike profilene
for cellenes ve og vel, og samtidig lege nok til å
vurdere betydningen av de samme profilene for
organsystemers ve og vel. Særlig ved avvikende
mønstre av uklar betydning vil den legespesi-
fikke kompetansen være viktig. Noen må våge å
ta ansvaret for at et avvik ikke skal følges videre
opp, at mønsteret ikke representerer en trussel
mot pasientens helse. Da kreves legespesifikk
kompetanse, ikke bare i form av teoretisk skole-
ring i fysiologi/patofysiologi, men det som følger
av å ha hatt eget pasientansvar.
Spesialiteten ”medisinsk biokjemi/klinisk
kjemi” må kjenne sin besøkelsestid fremover. Vi
har en viktig rolle å spille i det fremtidige labora-
toriet med diagnostikk ved hjelp av ”multiomics”.
Jeg håper alle Nordens nasjonale foreninger og
selskaper for medisinsk biokjemi vil arbeide for
at det vidunderlige faget vårt får den tilbørlige
plass både i pasientarbeidet og i medisinstudiet.
pendier och priser
(12 klick) är de övriga ”vinnarna”
under respektive rubriker.
Under hemsidans livstid har de flesta kontakterna
tagits från Sverige (5500 st.) följt av Danmark (3612
st.), Norge (2584 st.), Finland (1111 st.) och Island
(312 st.).
En snabb genomgång av trafiken på vår hemsida
nfkk.org visar tydligt att den är i flitigt bruk och att
trenden är stigande. Ur tidningens perspektiv är det
speciellt glädjande att både arkivet och sökfunktionen
har etablerat sig väl hos medlemmarna. Jag tror vi är
inne på rätt spår!
