gjennomsnittet er noenlunde representativt for en–
kelt-artiklene, burdedetderfor tilsynelatendevrere
mulig å få et tilnrermet mål for kvaliteten på en
vitenskapelig artikkel simpelthenved åplukkeden
tilsvarende tidsskriftimpakt-faktarenutav tabellen.
Tabell 4. Eksempler på tidsskriftimpakt–
faktorer (1991)
Cell
30.2
NewEngland J.Med.
23.2
Science
19.6
Nature
19.3
Lancet
15.9
J.
Clin. Invest.
8.2
J.
Biol. Chem.
6.7
Biochim. Biophys. Acta
2.5
Acta Anaesth. Scand.
0.97
Acta Chir. Scand.
0.41
Acta Chir. Belg.
0.13
Eur.
J.
Surg. Oncol.
0.000
Gjennomsnitt på verdensbasis
1.6
Mange av problemene knyttet til bruk av
siteringshyppigheter imidlertidfortsatt tilstedeved
bruk av tidsskrift-impakt: det gjelder f.eks.
ufullstendigdekningsgrad idatabasen, ogvalget av
tidsvindu. Tidsskriftimpakt-faktor beregnes på
grunnlag av siteringer de f0rste to årene etter
publikasjon, altså en ekstrem korttids-indeks som
favoriserer kortlivede, nyhetspregede artikler; jfr.
de h0ye verdiene for
Nature
og
Science.
Felt–
effektene gj0r seg også i h0y grad gjeldende. De
fleste tidsskriftene dekker besterute fagornråder,
og får f0lgelig en impakt-faktor som er
best~mt
av
fagområdets siteringsdynamikk. Enserderfor
f.
eks.
at de kliniske tidsskriftene gjennomgående ligger
lavt i forhold til de biokjemiske. På en del
fagormåder finnes det overhodet ingen tidsskrifter
med h0yt impakt
(7).
Den stll)rste innvendingen mot bruk av tids–
skriftimpakt-faktorer til evaluering er imidlertid at
impakt-faktoren ikke er representativ for enkelt–
artiklene i tidsskriftet. Ved måling av reell
siteringshyppighet for enkelt-artiklene viser det
seg at det er en stor og skjevfordelt (negativt eks–
ponensiell) spredning i verdiene (3,8). De 15%
62
mest siterte artiklene svarer for halvparten av
siteringene, og den mest siterte halvparten av
artiklene er, i gjennomsnitt, omtrent
lO
ganger så
h0yt sitert som den minst siterte halvparten.
Forskjellen rue11om h0yt siterte og mindre siterte
forfattere i sin alminnelighet er langt på vei tids–
skrift-uavhengig, ogdet er ikkenoe som tyderpåat
enfårnoengratis-siteringervedåpublisere ieth0yt
sitert tidsskrift (10). Det er heller ingen selvf0lge
at alle forskere streberetteråpublisere i tidsskrifter
med h0yest mulig impakt: valget av tidsskrift er
f0rst og fremst bestemt av tidsskriftets faglige
profil (9).
Brukav tidsskriftimpakt-faktorervilaltsåtendere
til å tilslll)re istedenfor å avslll)re reelle forskjeller
rue11om forskere, dvs. det stikkmotsatte av hva en
0nsker å oppnå ved en evaluering.
Konklusjon
Som det vii framgå av ovenstående, er site–
ringsbaserte indikatorer dårlig egnet til evaluering
av forskningskvalitet, og vii spesielt virke disk–
riminerende overfor klinisk orientert forskning.
Bruk av objektive, kvantitative indikatorer kan
imidlertid virke overbevisende på dem som ikke
vet bedre, og spesielt bruken av tidsskriftimpakt–
faktorer er tiltrekkende ved at den gj0r det svrert
lettvint åforetanoe somkan liknepåenevaluering.
lmpakt-faktorerblir brukt til evalueringbåde iED–
området og i 0st-Europa, og blir med jevne
mellornrom forsll)kt introdusert også i Norden, så
det kan vrere grunn til å vrere på vakt (11).
Hvaersåalternativet? Etterundertegnedesskj0nn
finnes det ingen vei utenom dendirekte: forskning
kan bare vurderes på grunnlag av publiserte
resultater,og evalueringenmå foretas av eksperter
med innsikt i forskningsfeltet - dvs. fag–
fellevurdering, "peer review". Myekan imidlertid
gjll)res for åbedrekvalitetenpåfagfellevurderingen,
gjennom standardiserte kriterier, rasjonaliserte ru–
tiner,klareremålseningerogbevisst formålstilpas–
sing (spurver, kanoner osv.). En yrkesgruppe som
stiller så h0ye kvalitetskrav i sitt arbeid, b0r også
kreveetminimumavkvalitetnårdettearbeidet skal
evalueres.
Referanser
l .MacRobertsMH,MacRobertsBR.Problemsofcitation
analysis: a critical review.
J.
Am. Soc. friformation
Sci.
1989;40:342-349.
Klinisk Kemi
i
Norden
2,
1995
