Det viktigste er å sikre rekruttering. Vii hver
enkeltavdenåvrerendelaboratoriespesialiteter vrere
attraktive nok for unge Ieger som orienterer seg i
valg av spesialitet
?
Med den utvikling som kan anes i retning av
automasjon og overf!i!ring av oppgaver til andre
yrkeskategorier, ny instrumentteknologio.a., erdet
en reell fare for at bredden i de enkelte av disse
spesialitetene kan oppleves som alt for snever.
Etter min vurdering er det i realiteten to viktige
valgmuligheter for en fremtidig utvikling av kli–
nisk biokjemi
-
enten
en konsentrsjon ved region/universi–
tetssykehusene med hovedvekt på forskning og
utviklingogundervisningpågrunn-, videre-, etter–
og forskernivå
-
eller
utviklingav en "flerdimensjonal", bred
laboratoriespesialitet
En forsknings- og undervisningsbasert utvikling
krever for så vidt ingen "ny" organisering. End–
ringenevii kommemerellermindreav seg selvved
naturligavgangavoverleger,ogvednyrekruttering.
Etableringaven laboratoriemedisinskspesialitet
burde vrere relativt enkel. Som foreslått avEldjam
kan utdanningskandidatene i de nåvrerende
utdanningsstillingerrotere f. eks. i2eller3
år,
og så
46
bygge på med en grensespesialitet i 3 eller 2 år.
Omlegging av de strukturerte utdannings–
programmene synes un0dvendig fordi mye alle–
rede er felles fagstoff, og mer felles vii det bli. F.
eks.måmanhensyntilat antibiotika sannsynligvis
vii bli kvantitert ved hjelp av "farmakologiske"
metoder, at forskjellene mellom proteinkjemi i
kliniskkjemi og immunologi forlengst er utvisket,
atblodtypingutf(llresmedmetoder somnrermerseg
identitet med klinisk-biokjemisk-hematologiske
metoder, at transfusjonsaktivitet i stigende grad
bliravhengigav biokjemiskekunnskaperomblod–
platemetabolisme, o.s.v., o.s.v.
Klinisk biokjemi og biokjemisk endokrinologi
har lengevrert imerellermindrefrivillig samliv,og
klinisk farmakologi og klinisk biokjemi er både
metodologisk og i klinisk bruk nrerbeslektede.
Det burde ikke vrere tvi! om at en utvikling som
er forenligmed slike tanker vii kunne utvide fago–
mårdetog forhåpentliggj0re laboratoriernedisin til
et st0rre og attraktivt kunnskapsornråde, og langt
på vei frigj(llre de ulike fagområdene fra en relativ
isolasjon og stadig sterkere press fra yrkesgrupper
som 0nsker, og overveiende sannsynlig vii få, sin
"egen plass i solen".
KliniskKemi
i
Norden
2,
1995
