så aktiv og fll!rer til stadig nye diagnostiske og
kontrollmuligheter for medikamenten og annen
behandling som f.eks. nye cytostatika. Etter hvert
som nye ororåder utvikles, kanskje i srerlig grad
molekylrermedisinskeundersll!kelser, vil forskning
og utvikling av praktiske undersll!kelsesmetoder
egnet for pasientutredniner få en "ny" dimensjon.
Dersomgenterapiogandrebehandlingsformersom
i dag synes "science fiction"-pregedebliralminne–
liggjort, vil det ll!ke behovet for molekylrer–
medisinsk kompetanse i fremtiden.
Hvamed andre laboratoriemedisinske
spesialiteter
?
Mens rekrutteringen til klinisk kjemi har vrert
tilfredsstillende ved regionssykehusene i Norge,
har rekruttering til fylkenes sentralsykehus vrert
varierende. Andre spesialiteter som immun–
hematologi ogmikrobiologi har hatt tildels stll!rre
rekrutteringsproblemer. Det er derfor grunn til å
sp0rreom rekrutteringsproblemer vil fll!re til behov
for et stll\rre felleskap mellom laboratoriespesia–
litetene?
I 1972 slo Lorentz Eldjam til lyd for en felles
laboratoriemedisinsk spesialitet med en felles
"grunnutdanning"ogmed "grensespesialisering" i
en av de eksisterende spesialiteter. Senere er også
klinisk farmakologi blitt egen spesialitet.Tanken
ble igjen tatt opp iGeneralplanen for kliniskkjemi
i 1980. Beggeganger strandet forsll!kene pga.mot–
vilje blant immunhematologene.
Fremtiden - er det behov for et
paradigmeskifte?
Allerede i 1975uttryktePoulAstrupbekymringfor
at "The departments to a certain degree more and
more seem to resemple "supermarkets"". Hans
forslagvaratdekliniskekjemikere skulle"thinkof
themselvesasbelongingprimarily to thebiological/
medical sphere". Klinisk kjemi har således tildels
tenkt i slike baner i mer enn 20 år uten at det har
skjedd dramatiske forandringer med fagområdet
Det er vel sannsynlig at også andre laboratoriespe–
sialiteter kan oppleve at en nyorientering trenger
seg frem fordiden analytiske virksomheten endrer
karakter.
Det synes åpenbart at spesialiteten står foran
viktige veivalg. Sentrallaboratorienes tid kan vrere
forbi i lll!pet av et decennium. Enkle, pasientnrere
KliniskKemi
i
Norden
2,
/995
analyseinstrumenteT kan gjll!re den nåvrerende
organisajonmed sentraliserteprll\vemottakog ana–
lysering av store datamengder overflll!dig. Nye
personellgrupperbankerpådll!renogvil kreve "sin
del" av kaken. Lignende utviklingstendenser kan
skje i nrerliggende spesialiteter sommikrobiologi
og immunologi, klinisk farmakologi og delvis i
blodbankvirksomheten. I patologi v
il
en slikeven–
tuell utvikling liggelenger fremme i tid,men langt
på vei kan nok celleseparasjons- og veskestrll!m–
cytometriske teknikker erstattemye av det mikro–
skopiske arbeid dagens patologer utfll!rer.
Laboratoriespesialitetene må selvfll!lgelig hver
for seg vurdere sin egen fremtid.
•
For klinisk biokjemi synes flere hovedretninger
å foreligge:
- spesialiteten kan "ofre" rutinevirksomheten til
faggrupper som nettopp sll!ker en varig fremtid i
rent analytisk virksomhet, og bruke sin tid og sine
krefter på det nrermere samarbeid med primrer–
helsetjenesten og kliniske avdelinger med tolk–
ning, veiledning og "cost/benefit" analyser.
- spesialitetenkan i stll\rregradkonsentreres om
regions-oguniversitetsklinikkfunksjoneneogbruke
ressursene i forskning og utvikling, undervisning i
medisinsk grunnutdanning og i videre- og etter–
utdanning, og forskerutdanning
-spesialitetenkan inngåsomengrensespesialitet
ienst(llrre laboratoriemedisinskspesialitetsammen
med f. eks.mikrobiologi, immunologi/hematologi,
klinisk farmakologi, biokjemisk endokrinologi,
kliniskmolekylrermedisin, medisinsk genetikk
- spesialiteten kan inngå som grensesesialitet i
enklinisk spesialitetvedå lagenyekonstellasjoner
f.
eks. med intensivmedisin, indremedisin eller
andre
- spesialiteten kan mer eller mindre fullstendig
gåoverimolekylrermedisinoggenetiskdiagnostikk
- spesialiteten kan fortsette uendretmedhoved–
base i sentralaboratorietenkningen, uten å foreta
noendyptgripendeanalyseav fremtidsmulighetene.
Paradigmeskifte - hvordan
?
Med de ulike aspektene som synes å foreligge, er
det en reell mulighet for at klinisk biokjemi som
"frittstående" spesialitet kan forsvinne, ihvert fall
på sentralsykehusnivå. Den samme skjebne kan
selvfll!lgelig de andre "små" laboratoriespesialitet–
ene få.
45
