sigelsen avNordkem-avtalen til tross fortilbud om
å åpne organisasjonenogsåmot andre laboratorie–
fag, nå plutselig skulle snu og gå inn for å opprene
et Nordlab. Men signalene hittil utelukker ikke at
dette kan skje.
Hvilken holdning b0r så Nordens klinisk–
kjemikere ha til forslaget om etNord!ab?Blant de
oppgaveretNordlab skullebeskjeftige segmedhar
vrert foreslått standardisering, kvalitetskontroll,
st0tte til akkreditering, fremskaffelse av referanse–
materialer, etablering av referanselaboratorier,
kodeverk for elektronisk kommunikasjon,
utdannelseopplegg, utpr0vingavmetoderogutstyr,
valg av diagnostiske tester ved ulike sykdommer
mm. Det er imidlertidenighet om at siktemåletmå
avgrenses og konkretiseres, kanskje fortrinnsvis i
retning av kvalitetssikring, standardisering og
utdannelse. Man tenker seg et styre på ca. 20
personer, men det er ikke tatt stilling til hvordan
disse skal representere 4-6 laboratoriefag, helse–
myndigheter og sykehuseeiere fra 5 land.
NFKKs styre diskuterte sakenpå sittm0te iOslo
den l
O.
mai. Prosjektet ble oppfattet som interes–
sant,menkanskje ikkesrerlig realistisk.Hvisdet Iot
seg gjennomf0re, kunne det bl.a. ha f0lgende
positive implikasjoner:
l.Mankunne fåmerkontaktogsamarbeidmellom
de ulike laboratoriefag. Det er idag tendenser ialle
de nordiske land, og kanskje srerlig i resten av
Europa, til at laboratoriefagene seesmer isammen–
heng, både organisatorisk og faglig.
2.Manville ist0rre gradansvarliggj0re landenes
helsemyndigheter når det gjelder viktige området
av helsevesendet som burde vrere deres ansvar,
men som i dag ivaretas på frivillig basis av profes–
jonene.
3.Mankunneoppnååstyrkesamarbeidetme11om
de nordiske land og dermed også deres innflytelse
i europeisk sammenheng.
4. Man kunne få tilf0rt ressurser til oppgaver som
er viktige og som det ville falle dyrere å 10se for
hvert nordisk land alene.
Styret hadde imidlertid vanskelig for å se at
forntselningene for å kunne få et sliktNordlab til å
fungerevar til stede idag. HvisNordlabskalbli noe
mer enn en "byråkratisk snakkeklubb", må den
40
forntenenbetydeligavgrensningogkonkretisering
av siktemålet, ha en organisatorisk forankring i de
enkelte land og de enkelte fagmilj0er. Man kunne
bl.a. tenke seg f0lgenee alternative modeller:
l. Hvert land hadde et laboratorieutvalgmed en
sammenselning som liknet styret iNordlab, deralle
de viktigsie labotariefag var representen gjennom
sine nasjonale foreninger, sammen med represen–
tanter for helsemyndigheter og sykehuseiere.
Utvalget kunne så velge sine nasjonale represen–
tanter til styret iNordlab. Et samarbeid rueiiom de
nasjonale utvalgene ville likevel kreves for at alle
typer laboratoriefag skulle bli representert i
Nordlab.Problemet er imidlertid at slike nasjonale
utvalg i dag ikke eksisterer, og en del er sogar
skeptiske til om de b0r bli etablert.
2.Dennordiske forening for hvert laboratoriefag
utpekte representanter til Nordlab. Det ville da
kreves et samarbeid mellom de ulike labo–
ratorieforeninger for å sikreat representasjonen fra
de enkelte land samJet sett ble riktig. Men proble–
met er at det nordiske samarbeid for de 0vrige
laboratoriefag er rueget 10st eller overhodet ikke
eksisterende. Da Nordkem ble dannet for 17 år
siden, hadde NFKK eksistert i over 30 år, og
personligekontaktnettogplanerforfelles prosjekter
!åklare til å realiseres. En slik "flying start"vii ikke
foreligge for de andre laboratoriefag i et Nordlab.
SamJet vurdert fant NFKKs styre at planene om
etNord!aber interessante,menatde f0rst kan laseg
realisere på en konstruktiv måte etterat en del
tverrfaglige og Ivermordiske nettverk er etablert.
Dette er ikke gjort over natten, og koblingen med
Nordkems "d0dsbo" ansees derfor som lite rele–
vant. Når man vet at Nordkems årlige budsjett var
på ca. l,6 mil!. FIM, og at dette bare gjalt klinisk
kjemi , vii en startkapital på0,6mill vrere forholds–
vis uvesentlig, når alle laboratorietags behov skal
ivaretas over flere år. Det må vrere langt viktigere
å ta seg tid til år legge forutsetningen til rette slik at
et eventuell Nordlab får et innhold og en struktur
somgj0r den til et viktig og levedyktig tilskudd for
nordisk laboriatoriemedisin.
Jeg håper denne saken vii bli diskutert i de
klinisk-kjemiskemilj0eritidensomkommer,gjeme
også i form av innlegg i medlemsbladets spalter.
Klinisk Kemi
i
Norden2. 1995
