Behov for fomyelse av spesialistutdanningen i
klinisk kjemi?
Rune J. Ulvik
Laboratorium for Klinisk Biokjemi Haukeland sykehus, Bergen
We are responsible for the image our discipline
has today-even more responsible for improve–
ments of the image of tomorrow
PoulAstrup
Fagområdet klinisk kjemi er oppstätt og fornyer
seg stadig gjennom en syntese av relevant kunnskap
fra fagdisipliner innen naturvitenskap, teknologi
og medisin. Den laboratoriemedisinske profil
besternmes f0rst og fremst av mäten kunnskapen
anvendes pä og i mindre grad av forskning og
analytisk aktivitet. Relevant forskning foregär i
like stor grad utenfor som innenfor de klinisk
kjemiske fagmilj0, og det analytiske rutinearbeid
utf0res av teknisk personell uavhengig av Ieger.
Utviklingen har f0rt til at den analytiske service
etterhvert er blitt en dominerende og for
utenforstäende, den mest i0ynefallende del av kli–
nisk kjemi. Spesialiteten forbindes med moderne
sentTallaboratorier med en stor og automatisert
analyseproduksjon, datorisert kommunikasjon og
teknisk personell. Laboratorielegens funksjon er
mindre synlig. Bildet av klinisk kjemi som legespe–
sialitet er uklart og dette har f0rt til probierner bäde
i de nordiske land og i andre land. For ä styrke
klinisk kjemi som legespesialitet, er det blant annet
viktig ä vurdere om spesialistutdanningen har et
innhold og en form som er tilpasset den biornedi–
sinske og teknologiske utvikling og ikke minst den
organisatoriske utvikling av helsevesenet som i
tiltagende gradpävirkes av begrensede 0konomiske
ressurser.
I denne artikkelen vii jeg pä bakgrunn av den
historiske utvikling og i lys av utviklingstrekk i
tiden diskutere fremtidsutsiktene for klinisk kjemi
og konsekvenser for spesialistutdanningen.
38
Hva er problemet?
Det er idag ingen tvi! om betydDingen av klinisk
kjemi for modernemedisin. Kunnskap omde norm–
ale og patologiske biokjemiske prosesser i den
menneskelige organisme, er blitt en hj0rnesten i
klinisk virksomhet. Likeledes er det klart at den
intense forskningen som foregär pä det biokjemiske,
molekylrerbiologiske og genteknologiske plan,
etterhvert vii gi helt nyemuligheter innenmolekylrer
diagnostikk og behandling. Det kan säledes ikke
vrere tvil om at fremtidsutsiktene for fagområdet
klinisk kjemi er de aller beste.
Ikke desto mindre har klinisk kjemi probierner
med ä markere seg som en legespesialitet. I de mer
enn 30 är spesialiteten har eksistert, har det vrert en
diskusjon om laboratorielegens praktiske arbeids–
form og forholdet til de ikke-medisinske yrkes–
gruppene som biokjemikere, kjemikere og i de
senere är ogsä laboratorieingeni0rer (1-4). I tillegg
er mange viktige forskningsresultateT oppnädd i
forskningsmilj0 utenfor de klinisk kjemiske labo–
ratorier. Praktisk sett har den rutinemessige
formidling av nakne analysesvar etterhvert fätt et
så stort kvantitativt omfang at de legespesifikke
oppgaver i laboratoriet er kommet i bakgrunnen.
Dette har blant annet f0rt til diskusjon om legens
tradisjonelle rolle som laboratoriesjef. Diskusj onen
reflekterer usikkerhet omkring fundamentale
sp0rsmäl som er h0yst relevante for innhold og
gjennomf0ring av spesialistutdanningen i klinisk
kjemi. En konsekvens av at klinisk kjemi har hatt
Klinisk kemi
i
Norden
2,
1994
