vanskelig for å profilere seg klart nok som en
betydningsfull medisinsk spesialitet, er sviktende
rekruttering som har va:rt et mer eller mindre per–
manent problem helt fra slutten av 1960årene (4,5).
Strategl for
å
IJfse
problemet
Mange mener at spesialiteten må bli mer klinisk
orientert . Til nå har dette va:rt vanskelig å
gjennomf0re fordi laboratorielegene har måttet vie
st0rstedelen av sin tid til tekniske og administrative
oppgaver i den analytiske rutinevirksomhet. Dette
var viktige oppgaver for legene i spesialitetens
barndom da oppbygging av de klinisk kjemiske
sentrallaboratorier var h0yt prioritert. Idag kan
mange av disse arbeidsoppgavene overlates til
kvalifiserte Iaboratorieingeni0rer slik at legene får
mer tid til å samarbeide med klinikerne. Bare ved å
rendyrke det medisinske aspekt ved virksomheten
i de analytiske laboratorier, kan klinisk kjemi fort–
satt defineres som en medisinsk spesialitet
Det er behov for å styrke den faglige piattform
mellom analyselaboratoriet og klinikken. Labo–
ratorielegens viktigste forankringspunkt må bli den
kliniske og ikke slik det kan synes idag, den
analytiske sfa:re. En tilna:rming til klinikken, vii
bringe oss tilbake mot utgangspunktet for
opprettelsen av spesialiteten som var legens behov
for å forstå og utnytte på en optimal måte biokjemisk
og fysiologisk kunnskap i en konkret klinisk sam–
menheng. Dette behovet er like stort idag, og det er
her laboratorielegen har sin viktigste oppgave.
Historisk tilbakeblikk
Historisk sett ble den 0kende kunnskap fra de
naturvitenskapelige disipliner tatt ibruk av
fremsynte Ieger som også selv med utgangspunkt i
konkrete kliniske problemstil! inger, bidro til utvik–
lingen av det analytiske repetoar (1). Laboratoriet
vokste frem i na:r tilknytning til den kliniske
avdeling og analysevirksomheten ble en integrert
del av avdelingens virksomhet. Dette var det ideelle
utgangspunkt for å opprette en egen spesialitet for
Ieger. Paradoksalt nok ble den store fremgang
innen analyseteknologi og den ledsagende raske
utvidelse av analyserepetoaret, også en viktig hind–
ring for å realisere den ideelle målsetting om
laboratorielegens na:re tilknytning til klinikken.
Dette ble sa:rlig tydelig ved innf0ring av automatis–
ert analyseteknologi og elektroniske kommu–
nikasjonssystemer som fra slutten av 1960 årene
Klinisk kemi
i
Norden 2, 1994
satte fart i opprettelsen av sentraJlaboratorier ved
de st0rre sykehusene. Sentrallaboratoriet var den
mest effektive og 0konomiske organisering av den
hurtig vaksende analytiske aktivitet. Det skulle
erstatte avdelingslaboratoriene og gi analytisk ser–
vice til hele sykehuset. Laboratorielegene fikk sin
plass i sentrallaboratoriet og fjernet seg dermed fra
klinikken. En hel generasjon av laboratorieleger
fikk hendene fulle med å bygge ut sentrallabora–
toriene hvor organisatoriske, administrative og tek–
niske arbeidsoppgaver dominerte arbeidsdagen.
F0rst kom det store arbeidet med
å
sentralisere
laboratorievirksomhetenvedsykehusene ogorgani–
sere overgangen fra manuelle til automatiserte ana–
lysesystemer. For mange overleger bet0d dette
også tidr0vende arbeid i forbindelse med plan–
legging og oppf0ring av nye laboratorielokaler og
laboratoriebygg. Senere kom behovet for å utvikle
og implementere elektroniske informasjons–
systemer for
å
håndtere den stadig 0kende data–
mengden i laboratoriet. Samtidig skulle man f0lge
med i den rivende utvikling på det teknologiske og
det faglige plan og bygge opp et tidsmessig ana–
lyse-repetoar. Arbeidet med å etablere en pålitelig
analytisk kvalitetskontroll og s0rge for oppla:ring
av teknisk personell, var også helastende oppgaver
i disse årene.
Laboratorielegenes forankring i de analytiske
laboratorier med sin avanserte instrumentpark og
sin store stab av teknisk personell, hadde sin pris
ved at spesialiteten etterhvert presenterte seg for
omgivelsene mer som et teknisk enn som et
medisinsk spesiale. Det er interessant at denne
utvikling ble tidlig forutsett og advart mot fra
ledende klinikere som påpekte faren for at sentra–
lisering ville motvirke den opprinnelig na:re og
fruktbare forbindelse mellom klinisk medisin og
laboratoriet og isolere laboratorielegen fra diag–
nostisk og terapeutiskvirksomhet. Enav skeptikerne
var overlege, dr.med. HaakonRasmussenvedMedi–
sinsk avdeling, Haukeland sykehus, som i 1948
stilte seg kritisk til at laboratoriet ved Medisinsk
avdeling ble erstattet av et sentrallaboratorium (1).
For0vrig var det Poul Astrup som tok problemet
opp i sin fulle bredde i flere artikler i 1975 -1976 (2,
6,7). Astrup fryktet at den rekordartete vekst i ana–
lysetallet ville f0re til en identitetskrise for klinisk
kjemi som legespesialitet. Han markerte seg som
en ivrig forkjemper for
å
overlate ansvaret for den
analytiske rutine til kvalifisert teknisk personell
39
