(ingeni~rer),
slik at laboratorielegene kunne bruke
sin tid på det de alene var spesiatkompetente til,
nemtig anvendelse av den klinisk kjemiske kunn–
skap i klinisk virksomhet. Dette forutsatte et mye
na:rmere samarbeid med klinikeme og et
st~rre
engasjement i forskning og utvikling. Astrup
påpekte flere forskningsområder som var typiske
for klinisk kjemi og hvor det var et behov for
st~rre
innsats. Også i fremtredene internasjonale lege–
tidsskrifter som Lancet (3,4,8) og New England
Journal of Medicine (9) pågikk det på denne tid og
i de etterf!lllgende år en diskusjon ombetydningen
av klinisk kjemi som medisinsk spesialitet med
fokus på hvordan laboratorielegene kunne få til et
bedre samarbeid med sine kliniske kolleger.
status praesens
Det kan konstanteres at idag, na:rmere 20
år
etter
Poul Astrups artikler, har spesialiteten fortsatt en
betydeligteknisk-analytisk slagside. De gode ideer
om et na:rmere samarbeid med klinikerne har ikke
blitt realisert i sMrre grad. Forklaringen er mest
sansynlig den at laboratorielegene var de eneste
som var kvalifisert til å påta seg den krevende
oppgaven med å lede oppbyggingen av sentralla–
boratoriene; et arbeid som har vedvart til nä. Astrups
utspill kom derfor pä mange mäter for tidlig til at
det kunne bli realisert av denjevne laboratorielege
pä sentralsykehusnivä. Det arbeid som ble
utf~rt
i
disse grunnleggende år, var imidlertid
avgj~rende
n~dvendig
for ä oppnä det resultat vi ser idag hvor
klinisk kjemiske analyser er blitt en selvf!lllgelig del
av den kliniske virksomhet. Ingen andre enn
laboratorieleger kunne ha ledet utviklingen frem til
et slikt resultat. Ikke desto mindre har Astrups ideer
virket inspirerende og hele tiden va:rt et forfrisk–
ende innslag i diskusj onen om den videre utvikling
av spesialiteten. Situasjonen er idag preget av en
i
l
l
!
!
o
40
rekke forhold som tilsier at det nå er tid for å legge
om kursen for klinisk kjemi og
gi
spesialiteten et
innhold i tråd med de forslag som ble fremmet for
snart 20 år siden. Den viktigste drivkraft i en slik
prosess vii va:re å justere innholdet i spesialist–
utdanningen.
Utviklingstrekk som påvirker vår spesialitet
-Et stort antalllaboratorier fungerer uten legespe–
sialist (10). Selv om dette
f~rst
og fremst er små
laboratorierved de mindre sykehus (fylkessykehus),
har den teknologiske utvikting gjort det mulig også
for slike laboratorier å opprette et bredt analyse–
repeloar med stort sett det samme utvalg av spesial–
analyser som tidligere var forbeholdt de
st~rre
laboratoriene på sentral- og regionsykehus.
- Selv på
st~rre
sentrallaboratorier er det vanlig–
vis ikke er mer enn 1-2legespesialister.
-I motsetning til andre yrkesgrupper har det bare
va:rt en minimal
~kning
i antall overlegestillinger i
laboratoriene i de senere år.
-I
de senere
år
har fleresentralsykehuslaboratorier
hatt vakante overlegestillinger uten at dette har fått
negative konsekvenser for den analytiske rutine–
virksomhet.
-
Laboratorieingeni~rene
har hatt en sterk eks–
pansjon som yrkesgnuppe.
-Laboratorieingeni~rene
har
~ket
sin adminis–
trative og faglige kompetanse betydelig i de senere
år. I Norge ble grunnutdanningen
~ket
fra 2 til3 år
i 1985 og det blir mer vanlig å ta videreutdanning.
- Universitetene er i ferd med å opprette et
fuliverdig akademisk helsefaglig studium for
laboratorieingeni~rer,
radiografer, etc. Det er der–
for bare et
tidssp~rsmål f~r
vi får
ingeni~rer
med
akademisk grad, doktorgrad og forskningskompe–
tanse.
-Nye akademiske yrkesgrupper med bakgrunn i
Klinis/c kemi
i
Norden
2,
1994
