Klinisk Biokemi i Norden · 3 2018
| 39
nas, avdelingssjef og professor ved San Juan universi-
tetssykehus i Alicante i Spania snakket om hvordan
vi på laboratoriet kan forbedre bestilling av laborato-
rieprøver ved utredning av anemi fra allmennpraksis,
slik at vi reduserer unødvendige laboratorieprøver og
dessuten etterbestiller laboratorieprøver som burde
vært bestilt, såkalt refleksiv testing. På den måten kan
vi på laboratoriet påvirke beslutningsprosesser. Ved
hennes laboratorium har de innført flere automatiske
algoritmer i laboratoriedatasystemet. Analyser som
nylig er utført, utføres ikke, men isteden får rekvi-
rentene vite hva laboratorieanalysen var sist den ble
bestilt. Hun ga et eksempel: Ferritin var i følge Salinas
en av de 10 dyreste laboratorieanalyser i Spania. Hvis
ferritin ble bestilt og det var mindre enn tre måneder
siden sist den ble utført, ville bestilligen annuleres og
resultatet fra siste undersøkelse ville bli rapportert (1).
De hadde også innført automatisk tilleggsbestilling av
noen analyser. Et eksempel på sistnevnte var at vita-
min B
12
ville bli tilleggsbestilt hvis MCV var større
enn 100 fL og vitamin B
12
ikke hadde blitt bestilt siste
12 måneder (2).
Inntrykk fra kongressens første dag
Første vanlige kongressdag åpnet med et foredrag
omDIC. Deretter fulgte et foredrag om hvordan siste
års utvikling og forskning nå muliggjør diagnose og
klassifisering av tilstander innen hematologi ikke
bare basert på fenotype, men også basert på cytoge-
netikk, FISH, immunhistologi, immunfenotyping
og molekylære undersøkelser. Personalisert eller
presisjonsmedisin har blitt en trend og pasientene
får en mer skreddersydd oppfølging med hensyn til
diagnostikk og behandling.
Litt senere på dagen foreleste Barbara Bain om
«Relevance of hematomorphology in the era of advan-
ced cellular analysis». Barbara Bain er hematolog med
spesiell interesse for laboratoriemedisin og vurdering
av blodutstryk og professor ved the Imperial College
Faculty of Medicine og overlege ved St. Marys Hos-
pital i London. Hun har gitt ut mange lærebøker
og publisert tallrike vitenskapelige artikler. Hennes
lærebok «Blood cells. A practical guide» er etter min
mening enn meget god bok. Der står svaret på det
meste man måtte lure på ved vurdering av blodutstryk
på laboratoriet. De siste 10-årene har det skjedd en
enorm utvikling når det gjelder immunfenotyping
og molekylærdiagnostikk som har økt vår kunnskap
om hematologiske sykdommer. Gjennom sin pre-
sentasjon viste hun oss eksempler på at vurdering av
morfologi fortsatt er avgjørende ved en rekke tilstan-
der. Eksempler hun ga var blant annet tre velkjente
tilstander som krever rask behandling for å unngå
død, som akutt promyelocyttleukemi, Burkitts lym-
fom og trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP).
Men hun ga også – for meg - en rekke mer ukjente
og til dels utrolige eksempler på tilstander man kan
diagnostisere ut fra funn i blodutstryk, som f.eks.
borreliose og kokainforgiftning (3). Sidemannen min
lot seg provosere litt av enkelte av hennes spesielle
eksempler (trolig vil vi få lese mer om dette i neste
utgave av KBN) – men jeg må innrømme at jeg koste
meg. Kanskje er det fordi jeg jobber på et laborato-
rium der vi ikke gjør verken flowcytometriske eller
molekylærgenetiske undersøkelser, og det faktum at
jeg har sett gjentatte ganger at årvåkenhet og kunn-
skap ommorfologi hos oss som jobber på laboratoriet,
har medvirket til raskere diagnose og behandling for
pasientene.
En matematiker fra Catalonia etterfulgte Bain.
Han skulle forklare teknologien bak hvordan «image
prosessing and machine learing can be useful for the
morphological characterization and automatic recog-
nition of cell images from peripheral blood smears».
Det meste gikk imidlertid over hodet på meg, og
jeg gikk ikke klokere ut derfra. På kongressens siste
Tre norske kongressdeltakere utenfor kongressbygningen,
Kristin LIlleholt, Tor-Arne Hagve og Heidi Eilertsen.
Foto: Helle B. Hager
