Klinisk Biokemi i Norden Nr 2, vol. 24, 2012 - page 22

22
| 2 | 2012
Klinisk Biokemi i Norden
Behov for standardisering av laktosebelastning?
Gunnhild Kravdal1, Ingrid Marie Hardang1, Tor-Arne Hagve1,2
1 Tverrfaglig Laboratoriemedisin og Medisinsk Biokjemi, Divisjon for Diagnostikk og
Teknologi, Akershus Universitetssykehus, 2 Institutt for Klinisk Medisin, Universitetet i Oslo
gunnhild.kravdal@ahus.no
Laktosebelastning med glukosemåling for utredning
av laktoseintoleranse er på repertoaret til en rekke
laboratorieavdelinger, men rutinene for utførelse
er i liten grad standardisert. Hensikten med dette
prosjektet var å finne optimale undersøkelsesforhold
relatert til prøvetakingstidspunkter ogmengde inntatt
laktose. Det er gjort en retrospektiv undersøkelse av
123 laktosebelastninger utført i rutinesammenheng,
samt undersøkelse av et lite antall laktosetolerante
personer ved ulike testbetingelser. Laktosemengde og
‑konsentrasjon, blodprøvetidspunkter, prøvemate‑
riale og beslutnings­grenser for tolkning har betydning
for metodens diagnostiske nøyaktighet. Det anbefales
å gi 50 g laktose løst i 400 mL vann til voksne og 1 g
laktose pr. kg kroppsvekt løst i 4 mL vann pr. g laktose
til barn og måle kapillærglukose i duplikater fastende
og etter 15, 30 og 45 min. Spesielt er prøvetaking etter
15 min. viktig. Glukose­stigning ≥ 1,4 mmol/L tolkes
som forenlig med laktose­toleranse.
Bakgrunn
Laktoseintoleranse skyldes mangel på laktase (lak-
tase-phlorizin-hydrolase) i tynntarmsepitel. Laktase
spalter laktose til de absorberbare monosakkaridene
glukose og galaktose. Ved laktasemangel kommer
ufordøyd laktose ned i tykktarmen hvor bakterie­
fermentering fører til gassdannelse, og tarm­innholdet
blir mer tyntflytende på grunn av osmotiske effekter.
Dette kan forårsake magesmerter, diaré og luftplager.
Andre symptomer, som kvalme, oppkast, hodepine,
tretthet, konsentrasjonsvansker, muskel- og ledd­
smerter samt obstipasjon, er også vanlige (1).
Ulike typer laktasemangel
Primær (genetisk betinget) laktasemangel er karak-
terisert ved en nedregulering av laktaseaktiviteten i
barne- eller ungdomsårene. Dette er en normal utvik-
ling som skjer hos flertallet av jordens befolkning.
Personer med primær laktasemangel er disponert
for laktoseintoleranse, men langt fra alle vil utvikle
symptomer på dette. Flere faktorer har betydning for
hvorvidt personer med laktasemangel utvikler lakto-
seintoleranse, bl.a. rest av laktaseaktivitet, mengde
laktose som inntas, ventrikkeltømningshastighet,
transittid i tarm samt tarmbakterieflora (2,3). I flere
folkegrupper er det vanlig å tåle laktose i voksen
alder, og det er avdekket at denne egenskapen er
genetisk betinget, idet det er funnet flere mutasjoner
Fra venstre: Ingrid Marie Hardang, Gunnhild Kravdal og
Tor-Arne Hagve. (Foto: Ingrid M. Hardang)