![]()
24
| 2 | 2005
Klinisk Biokemi i Norden
et supplement, også ”kalibrator”-
verdier målt med IDMS.
• Albuminresultatene ligger generelt høyt. X er
sporbar til referansemetoden RID med målestan-
dard CRM 470. Usikkerheten i targetverdien er
relativt stor, men likevel er det grunn til å anta
at målesystemene gir for høye verdier (unntatt
Vitros). Det er verdt å merke seg at overført verdi
for X i to uavhengige undersøkelser (overført
verdi i NORIP fra CAL med referansemetodeverdi
fra DGKC fra 1997 og overført verdi i den nor-
diske riktighetsstudien fra IMEP 17 Material 1
med referansemetodeverdi fra DGKC i 2002) gir
identiske targetverdier for X, nemlig 41.5 g/L.
• For jern ligger både Abbott- og Bayer-systemene
ca 15% for lavt, hvilket er unødvendig selv om
kvalitetsmålet for denne komponenten ikke er
strengt pga høy biologisk variasjon.
• For natrium er det påfallende hvor stor effekt
korrigeringen har på variasjonen innen en gruppe
– standard avvik for laboratorienes middelver-
dier blir halvert etter korrigering for både Roche
Hitachi og Bayer-instrumentene.
• For kreatinin er det naturlig at Jaffé-metodene
på grunn av interferenser gir for høye målere-
sultater, spesielt gjelder dette der kalibratoren
har en høy kreatininverdi, for eksempel Bayer og
Roche-instrumentene. Abbotts kalibrator er en
normalverdi hvilket gir lite avvik for X, men desto
større avvik ved høyere verdier. Forsøk viser at
den kompenserte Jaffé-metoden til Roche gir rik-
tige resultater. For andre Jaffé-metoder kan viktig
informasjon hentes fra EQUALIS’ hjemmeside, om
EQUALIS’s kreatininfrie serum. Dette kan benyttes
for å finne hvilken korreksjon som er nødvendig
for å oppnå referansemetodenivå [7]. De enzy-
matiske metodene og korrigert Vitros-metode
(iflg. Ortho: ny = gammel*1.02 – 8.1 [umol/L])
(Fortsat fra side 20)
Figur 3: Forholdet mellom variasjonen av ukorrigerte (CVu) og korrigerte (CVk) middelverdier av X for hvert målesystem
(bare norske resultater). De røde horisontale linjer angir et 95% konfidensintervall for forholdet. Ordinatskalaen er logarit-
misk for at verdier over og under 1 visuelt skal være sammenlignbare. Det er generelt en tydelig lavere variasjon for kor-
rigerte verdier enn for ukorrigerte.
