![]()
13
Klinisk Kjemi i Norden 2, 2002
med det vel innarbeidede navnet på en annen
laboratoriespesialitet, Medisinsk mikrobiologi.
I løpet av de siste 30-40 år har det skjedd en bety-
delig endring i innholdet til spesialiteten klinisk
kjemi. Den daglige og rutinemessige analyseakti-
viteten er mer og mer preget av automasjon og
kommersielle tekniske løsninger. Dette har med-
ført at legene i større grad bruker sin tid og kom-
petanse til vurdering og etablering av nye og ofte
spesialiserte aktiviteter, hvilket i stor grad betyr
forskning og utvikling av nye analyser og under-
søkelser. Medisinsk biokjemi/klinisk kjemi har
alltid vært en sterkt forskningsorientert spesia-
litet. Vel 50% av dagens spesialister innen klinisk
kjemi har medisinsk doktorgrad og bortimot 25%
har (eller har hatt) professorater eller amanuensis-
stillinger. Legene er også i stor grad involvert i
veiledning av rekvirentene (leger) om bruken av
de ulike parametere og tolkning av analyse-
resultater, kvalitetssikring, validering av svar-
rapporter og undervisning. I de siste årene har
kontaktflaten til den klinisk medisin vært økende.
Med bakgrunn i den forskning- og utviklingss-
relaterte og biokjemiske pregede hverdag til
spesialister i klinisk kjemi er Medisinsk biokjemi i
faglig sammenheng et bedre og betydelig mer dek-
kende begrep for aktiviteten enn klinisk kjemi.
Spesialitetens navn i utlandet
Trenden er at navnet på spesialiteten endres til
kombinasjon av klinisk/medisinsk biokjemi.
Blant de ca 120 medlemslandene i International
Federation for Clinical Chemistry har i dag 60-65%
av de nasjonale foreninger for klinisk kjemi et navn
som kombinerer klinisk/medisinsk biokjemi/biologi.
Vel 30% har fortsatt navn med basis i klinisk kjemi.
I Danmark endret spesialiteten navn fra klinisk
kjemi til klinisk biokjemi i 1995 (1). Dette har medført
at også den nasjonale forening, samt en rekke syke-
husavdelinger har endret navn til klinisk biokjemi,
angivelig uten problemer og uten særlige kostnader. I
Finland og Sverige ( 2) diskuteres navneskifte.
Saksgangen
Norsk forbund for klinisk kjemi sendte 22/3-01 søk-
nad til Den norske lægeforening om navneendring.
Saken ble sendt til høring til ulike instanser (andre
spesialforeninger) 10/5-01 med høringsfrist 30/6-01.
Ingen av høringsuttalelsene argumenterte mot navne-
endring. I en uttalelse ble det fokusert på at spesialite-
ten bør ha samme navn i de nordiske land. Forslag om
navneendring ble godkjent i Legeforeningens
Sentralstyre 18/9-01 og på Landstyremøte 17/10-01
uten diskusjon. Saken ble umiddelbart videresendt til
"Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og
legefordeling" og deretter til Helsedepartementet som
altså godkjente endringen 26/2- 2002. Fra søknad til
beslutning tok det ett år. Det er slett ikke verst i et
forenings- og statlig byråkrati.
Det var ikke bare lett
Men veien var egentlig lengre enn som så. Hoved-
sakelig fordi fagmiljøet ikke klarte å ta en beslut-
ning tidligere. Saken har de siste 7-8 år vært tatt
opp uformelt og formelt ved flere anledninger
(3,4). I 1995 besluttet Generalforsamlingen i Norsk
forbund for klinisk kjemi å søke om å endre navnet
på spesialiteten. Men man skulle avvente en avgjø-
relse om fremtidig organisering av nukleærmedisin
som den gang var en del av spesialiteten klinisk
kjemi (nukleæmedisin ble egen spesialitet i 1997)
hvilket kunne ha betydning for valg av navn.
Vedtaket om navneendring ble imidlertid av en
eller annen uforklarelig grunn omgjort på General-
forsamlingen i 1996? Og så ble saken liggende.
Men nå er det gjort og det er vi fornøyd med. Det
er selvsagt en ulempe at navnet ikke er det samme i
Danmark og Norge? Og Finland, Island og Sverige.
Hva skjer i denne saken i de sistnevnte land?
Referanser
1. Rehfeld JF, Wang P. Hvorfor biokjemi – og ikke
blot kemi. Klinisk Kjemi i Norden 200; 3: 18-20
2. Nilsson-Ehle P. Klinisk kemi, klinisk biokemi,
patobiologi och laboratoriemedicin – mer än en
nomenklaturfråga. Klinisk Kjemi i Norden
1996; 1: 21-4
3. Farstad M. Klinisk biokjemi – eller Klinisk
laboratoriemedisin? Klinisk Kjemi i nOrden
1995, 2; 43-46
4. Rosenlund B. Klinisk kjemi, klinisk biokjemi,
eller hva? Klinisk Kjemi i Norden 1996; 3: 85
