![]()
12
Klinisk Kjemi i Norden 2, 2002
I brev datert 26/2-02 fra Det Kongelige Helsedepar-
tement orienteres det om at spesialiteten klinisk
kjemi endrer navn til medisinsk biokjemi med umid-
delbar virkning. Det vil her orienteres om bakgrunn
for endringen og saksgangen. Teksten er en lett
omarbeidet utgave av søknaden som ble sent fra
Norsk forbund for klinisk kjemi til Den norske
lægeforening. En del av momenter og formule-
ringer i denne søknaden ble hentet fra Jens Reh-
feld og Palle Wangs artikkel i Klinisk Kjemi i
Norden høsten 2000 om den forutgående navne-
endring i Danmark (1). Det er ingen grunn til å
prøve å si bedre det som er godt sagt før.
Begynnelsen på slutten for klinisk kjemi
På Generalforsamlingen i Norsk Forbund for
Klinisk Kjemi 19/10-00 ble det besluttet å søke
om å endre navnet på spesialiteten Klinisk kjemi
til Medisinsk biokjemi.
Hovedargumentet for denne endringen var at
Klinisk kjemi beskriver dårlig innholdet i dagens
medisinske spesialitet og gir ingen assosiasjon til
den aktivitet og de ansvarsområder spesialister i
klinisk kjemi har på dagens sykehus.
Den historiske bakgrunn
Allerede da kjemiske undersøkelser for 150 år
siden ble samlet og strukturert i noe som kan
oppfattes som et eget fagområde ble betegnelsen
"medisinsk" kjemi/biokjemi benyttet. Helt frem
til 1963 var navnet på fagområdet og den medi-
sinske spesialitet "Medisinsk biokjemi".
I 1963 ble spesialiteten Medisinsk biokjemi og
fysiologi delt i to spesialiteter, Klinisk kjemi og
Klinisk fysiologi. I denne prosessen ble medi-
sinsk biokjemi erstattet av det lite beskrivende
klinisk kjemi. Det finnes ingen dokumentasjon
for årsaken til, eller rasjonalet for denne
endringen.
Spesialitetens navn må beskriver fagområdets
reelle innhold og være forståelig for de fleste
Det kan med sikkerhet hevdes at klinisk kjemi
ikke beskriver eller gir riktige assosiasjoner til
den aktivitet som leger med denne spesialiteten
har. Hverken almenheten, administratorer, politi-
kere eller en rekke profesjoner inne helsevesenet
vet hva ordet klinisk står for, og langt mindre
klinisk kjemi. "Klinisk" stammer fra det greske
ordet "kline" som betyr seng. Det kan ikke sies at
klinisk kjemi i dag har direkte å gjøre med
sengen, dvs. pasienten, annet enn i forbindelse
med prøvetaking. Biokjemi er de levende organis-
mers kjemi. For å beskrive innholdet i spesialitet
en "klinisk kjemi" vil det innholdsmessige og
semantisk riktigste begrep være medisinsk bio-
kjemi som gir klart uttrykk for at det er snakk om
en medisinsk virksomhet. Dette er også i samsvar
Fra Klinisk kjemi til Medisinsk biokjemi.
Tor-Arne Hagve (tor-arne.hagve@rikshospitalet.no)
Den Medicinske Chemie:
Det første
kliniske laboratorium etableres i 1857 på
Rigshospitalet hvor det utføres "chemiske,
microskopiske og lignende undersøgelser".
Fysiologisk og Medisinsk Kjemi:
Den
første akademiske stilling innen fagfeltet
"Fysiologisk og medisinsk kjemi" etableres i
1925.
Medisinsk Fysiologisk Forening
etableres i
1945 med oppgave "å fremme den medisin-
ske biokjemi og fysiologi".
Medisinsk biokjemi og fysiologi
blir egen
spesialitet i 1946. Den første overlege (spesi-
alist) ansettes samme år.
Norsk Forbund for Medisinsk Biokjemi
og Fysiologi
etableres i 1953 som en spesial-
forening i Legeforeningen.
"Klinisk kjemi" og "Klinisk fysiologi":
I
1963/64 "kom det krav om å endre spesial-
iteten Medisinsk biokjemi og fysiologi, slik
at fagområdene ble skilt fra hverandre". Det
ble opprettet to spesialiteter, "Klinisk kjemi"
og "Klinisk Fysiologi".
Norsk Forbund for Klinisk Kjemi og
Klinisk Fysiologi
blir i 1971 det nye navnet
på Norsk Forbund for Medisinsk Biokjemi
og Fysiologi.
