Bokanmälan
Ansvar·ig: Lcifm· Franzson, Reykjavik, fax +35-1 l 69 69 63
Farmakologisk manitorering og klinisk
biokjemi
Anmeldt av: Stein Bergan, Klinisk-kjemisk avdeling, Rikshospitalet, 0027 Oslo
Mike Hallworth and Nigel Capps : Therapeutic
Drug Monitoring
&
Clinical Biochemistry. 178
sider.
ACB Venture Publications, London 1993. ISBN
O
902429 05
l.
Boken "Therapeutic Drug Monitoring
&
Clinical
Biochemistry" er nummer to i serien "Clinical
Biochemistry in Medicine", som utgis av Associa–
tion of Clinical Biochemists. Den f0rste, "Neo–
natology and Clinical Biochemistry", er tidligere
anmeldt her i tidsskriftet (H.C. B0rresen; Klinisk
kemi i Norden,
l -
1994, s.25).
I f0rste kapittel, Theoretkal Considerations, dis–
kuteres kort rasjonalet for farmakologisk monitore–
ring (eller Therapeutic Drug Monitoring, TDM).
Deretter presenteres de mest sentrale definisjoner
og avledninger av farmakokinetiske variable.
Kapittel 2 -Individual drugs- er det st0rste, med
hovedavsnitt for hvert medikament eller medi–
kamentgruppe. Inndelingen her er alfabetisk, og
man finner Aminoglycosides og Alltidepressants
amtalt gruppevis, mens 0vrige medikamenter er
nevnt enkeltvis. Dermed finner man antiepileptika
spredt utover i kapitlet under de enkelte generiske
navn. Hvert medikament (-gruppe) er amtalt med
underavsnittene Clinical use, Pharmacokinetics,
Taxicity og Monitoring therapy. Konsentrasjoner
er konsekvent angitt både i mol og mg, men
forfatterne anbefaler at man går inn for bruk av mol
-for den ene forfatterens vedkommende dokumente–
res med litteraturhenvisning at han har skiftet side
i denne diskusjonen! Terapeutisk område er angitt
for de fleste medikamenter. For et medikament som
cyklosporin, med ulike terapeutiske områder for
ulike indikasjoner, vii man ikke finne tilstrekkelig
detalj ert informasj on. Man finner heller ikke
Kli11isk kemi
i
Nordeli 3, 1994
tilstrekkelig informasj on til å oppklare mulige inte–
raksjoner med andre medikamenter, men dette
ville naturligvis 0ket bokens volum betydelig.
For~wrig
har man fått med mye nyttig om de
enkelte medikamenter, og de mest sentrale
opplysninger er samJet i en i0ynefallende ramme.
Det er angitt noen få referanser for videre Jesning
om hvert medikament.
Av utvalgte medikamenter finner man halvparten
antiepileptika, som er godt representert også med
nyere midler som Jamatrigin og vigabatrin. skan–
dinaver vii savne digitoksin, og antiarytmika som
flekainid, disopyramid og kinidin er ikke nevnt.
Analytical Aspects er tittelen på tredje kapittel.
Her finner man en grundig gjennomgang av aktu–
elle analysemetoder samt amtale av problemet
medstereoisomere, manitorering av fri fraksjon og
litt om kvalitetssikring. Til dette kapitlet finner
man også mer detaljerte litteraturhenvisninger.
Fjerde kapittel er kalt Dosage prediction- princip–
les and practice. Her finner man en del av det som
savnes under farmakokinetikk-avsnittene i kapittel
l,
inkludert noe om farmakokinetiske modeller,
bruk av nomogram og dataprogram. Organiser–
ingen er imidlertid ikke god, det er flere gjentakelser
og fremstillingen ville vunnet på en bedre samord–
ning av kapitlene
l
og 4. I femte kapittel suppleres
eksemplene fra kapittel fire med fem mer detaljerte
kasuistikker hvor beregning av individuelle
farmakokinetiske variable, plasmakonsentrasjoner
og dosejusteringer er illustrert.
Forfatterne tar ved flere aniedninger en kritisk
men vel avveid diskusjon av grunnlaget for TDM.
Dette reflekteres i avsnittene for de enkelte medi–
kamenter, hvor man under rubrikken "Therapeutic
drug rnanitaring useful
?"
finner kommentaren
"NO" for valproat og primidan og "Unlikely" for
93
