professor Kristian S. Bjerve arbeidet med disse
sp0rsmålene i mange år. Det er utviklet en me–
tode for å måle hvor mye n-3 og n-6 fettsyrer
som er tilgjengelig for kroppens celler. Metoden
har bl. a. vrert benyttet hos pasienter som har
hatt et svrert lavt inntak av n-3 fettsyrer gjen–
nom lang tid. På den måten har vi vrert i stand
til å anslå hvor mye n-3 fettsyrer mennesket må
ha for å unngå mangelsykdom. Resultatene har
st0rst betydning for pasienter som trenger kuns–
tig ernrering over lang tid, men er også viktige i
utarbeidelsen av anbefalinger for kostholdet
hos friske, og spesielt for kostholdet hos barn i
rask vekst. Det er på denne bakgrunnen at Ame–
rican Association for World Health har bedt oss
om hjelp til å utarbeide internasjonale retnings–
linjer for kostholdsanbefalinger for n-3 fettsy–
rer, og samtidig vrere med å vurdere hva som vii
bli viktige forskningsoppgaver innenfor feltet i
årene som kommer.
Vi har også benyttet metoden for å unders0ke
om h0yrenset fiskeolje senker blodtrykket hos
pasienter med moderat forh0yet blodtrykk.
Unders0kelsen ble utf0rt i samarbeid med Insti–
tutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i
Troms0, og fikk l ste pris ved «The 2nd Interna–
tional Conference on Preventive Cardiology»,
som ble holdt i Washington, DC, USA, i juni i
1989. Unders0kelsen bekrefter attilskudd med
en h0yrenet fiskeolje reduserer et moderat for–
h0yet blodtrykk. Det som imidlertid er helt
nytt, er at den viser en klar sammenheng mel–
lom mengden n-3 fettsyre i blodet på den ene
siden, og mält blodtrykk på den andre. Denne
sammenhengen er tilstede i samme grad både
f0r og etter tilskudd av
h0yren~et
fiskeolje. Det–
te passer med at EPA-syre er like effektiv til å
redusere blodtrykket enten den tilf0res gjen–
nom vanlig norsk kost, eller som h0yrenset fi–
skeolje. Det er også sammenheng mellom mält
mengde EPA-syre i blodpr0ven f0r behandling,
og den blodtrykksenkende effekten som til–
skudd av h0yrenset fiskeolje har. Dette kan gj0-
re det mulig å finne hvem som kan ha nytte av
0kt tilf0rsel av EPA-syre, og hvem som sann–
synligvis ikke vii ha det.
Et viktig, men hittil ubesvart sp0rsmål er om
hey tilf0rsel av n-3 fettsyrer i et eliers vanlig
18
norsk eller vestlig kosthold beskytter mot hjer–
teinfarkt eller d0d av hjerte-karsykdom. I to
store og hver for seg uavhengige epidemiologi–
ske unders0kelser pr0ver vi nå å få svar på
dette. I den ene av disse epidemiologiske under–
S0kelsene ser vi på om en h0y verdi av EPA-syre
og andre n-3 fettsyrer beskytter 40- til 42-årige
mann mot hjerteinfarkt og hjerted0d i l0pet av
en lOårs oppf0lgingsperiode. Dette gjennomf0-
res som en del av Statens Helseunders0kelsers
store 40-åringsprosjekt i Nordland, og omfatter
alle menn i alderen 40 til og med 42 år som bor i
Nordland fylke, det vil si knappt 4 500 menn.
Unders0kelsen startet i 1988, og mennene vii
bli fulgt i mange år framover for å se om de med
lav EPA-syre i blodpr0ven har h0yere risiko for
å få hjerte-karsykdom enn de med h0y EPA–
syre.
I det andre epidemiologiske prosjektet under–
s0ker vi en gruppe på 325 pasienter med nyopp–
daget aldersdiabetes sammen med 200 utvalgte
kontrollpersoner uten diabetes. Detteer et sam–
arbeid med Gruppe for helsetjenesteforskning,
Distriktskontoret i Verdal. Aldersdiabetikere
har en stor overhyppighet av hjerte-karsykdom.
Dersom EPA-syre beskytter aldersdiabetikere
mot hjerte-karsykdom, forventer vi å finne at
diabetikere med lav EPA-syre i blodpr0ven har
st0rre hyppighet av hjerteinfarkt og hjerted0d
enn diabetikere med h0y verdi av EPA-syre.
Samtidig vii vi få svar på om et h0yt inntak av
EPA-syre på noen måte forverrer pasientenes
kontroll med sin sukkersyke. De f0rste resulta–
tene om sammenhengen med d0delighet og sy–
kelighet kommer senere, men det synes allerede
nå klart at EPA-syre og andre n-3 fettsyrer ikke
påvirker diabeteskontrollen vesentlig hos pasi–
enter med aldersdiabetes.
Det finns i dag mange argumenter som taler
for at n-3 fettsyrer, og da srerlig EPA-syre, kan
beskytte mot hjerte-karsykdom. Dette er bak–
grunnen for at både norsk og utenlandsk indu–
stri markedsf0rer h0yrensede fiskeoljer i for–
skjellige former. Det finnes imidlertid ennå ing–
en studer som viser at tilskudd med slike fiske–
oljer til en for0vrig uendret, vanlig vestlig kost
Forts. sid. 20
Klinisk Kemi
i
Norden
