Regionsykehuset i Trondheitn
fra lokalsykehus til universitetssykehus
Sykehusdriften i Trondheim startet lang tid til–
bake. Trondhjems Kommunale Sygehus -
KALVSKINNET - ble tatt i bruk 1804, dette
var mer et fattighus enn et sykehus. Det kom
etter hvert krav om å bedre hospitalsforholdene
i Trondhjem, de eksisterende forholdene var så
dårlige at de 0konomisk bedre stilte heller reiste
til sykehus i Oslo og i utlandet fremfor å legge
seg inn på byens eget kommunale sykehus. I
1887 åpnet den katolske misjon sitt sykehus her
i Trondhjem - St. Elisabeth Hospital. Dette var
et privat sykehus for de pasientene som kunne
betale for seg. P. g. a. den 0kte konkurransen
dette medf0rte ble det deretter mulig å utbedre
forholdene ved det kommunale sykehuset- iall
fall noe. Etter hvert ble det så bestemt at man
skulle bygge opp et nytt sykehus og den nye
sykehusbygningen sto ferdig- ikke langt unna
der den nåvrerende store syke-husbygningen nå
ligger- i 1902. Hovedbygningen som inneholdt
en medisinsk og en kirurgisk avdeling hadde
ialt 139 sengeplasser. I tillegg ble det også byg–
get en 0konomibygning og et epidemilasarett
samt obduksjonslokaler og likhus.
I 1948 ble eierforholdene til sykehuset endret.
S0r Tr0ndelag fylke gikk sammen med Trond–
heim kommune og overtok driften. Det ble i
1952 vedtatt en plan for nybygg i 12 etasjer som
skulle inneholde 600 pasientsenger og dette ny–
bygget sto ferdig i 1959. I årene fremover kom
det også store forandringer ved sykehuset.
S0r Tr0ndelag fylke overtok som eneeier i
1964, og i -65 vedtok fylket å begynne å arbeide
med en generalplan med tanke på å gj0re syke–
huset om til et undervisningssykehus. Dette ar–
beidet tok sikte på å skaffe Trondheim et medi–
sinsk fakultet, og etter vedtak i stortinget kom
driften av det medisinske fakultet ved Universi–
tetet i Trondheim igang fra 1975. Sykehuset
hadde da ialt l 146 senger.
.
Overgangen til universitetssykehus bet0d
Klinisk Kemi i Norden
mye for den videre utviklingen av Regionsyke–
huset i Trondheim. Det kom flere nye stillinger
knyttet til universitetsfunksjonene og man fikk
etter hvert en videre utbygging og modernise–
ring av sykehuset. Idag opptas det 40 studenter
pr. år. Disse får sin kliniske undervisning her i
Trondheim, men har den prekliniske undervis–
ningen i 2 år ved Universitetet i Bergen.
Regionsykehuset i Trondheim var et av de
f0rste sykehusene i Norge som fikk sin egen
overlege i klinisk kjemi. Overlege
J.
C. Lund ble
ansatt som overlege ved Klinisk kjemisk avde–
ling i 1949 og tiltrådte i 1950. Overlege Lund
var aktivt med i oppbyggingen av faget klinisk
kjemi i Norge. Det var i denne tiden at man
også fikk overlegestillinger i faget klinisk kjemi
både ved Rikshospitalet, Drammen sykehus og
Ullevål sykehus. Laboratoriet fikk nye og- etter
den tids forhold - meget moderne lokaler ved
innvielsen av Nybygget i 1959. Siden dette har
laboratoriet hatt tilnrermet de samme lokaler,
men disse har gjennomgått betydelige utbed–
ringer og utvidelser siden den gang. På samme
måte som laboratoriet har gjennomgått en bety–
delig ombygging og forandring bygningsmessig,
så har det vrert en voldsom endring i arbeidssi–
tuasjonen for laboratoriet, på samme måte som
man kjenner det fra alle andre sykehus. Srerlig
har endringene skjedd raskt etter overgangentil
universitetssykehus. I 1975 utf0rte laboratoriet
ialt 490 000 analyser, dette var 0kt videre til
580 000 i 1980, og idag utf0rer laboratoriet to–
talt l ,6 mill klinisk kjemiske analyser årlig. Av–
deling for klinisk kjemi ved Regionsykehuset i
Trondheim har idag 6 legestillinger. 2 av disse
er knyttet til bistillinger ved Universitetet i
Trondheim, og avdelingen har 4 sivilingen0rer/
biokjemikere. I tillegg arbeider det ca. 70 bio–
ingeni0rer og ca. 20 personer innenfor kontor–
og vedlikeholdsfunksjoner ved laboratoriet.
Ved siden av å vrere Regionsykehusets sen-
15
