Fiskefett og hjerte-karsykdom
Det har lenge vrert kjent at risikoen for å få
hjerte-karsykdom i vestlige land er h0yere hos
mennesker som spiser mye fett. Risikoen 0ker
mest dersom fettet er mettet, det vil si innehol–
der lite umettede fettsyrer. En lang rekke under–
seJkelser i mange forskjellige land har bekreftet
dette. Vi vet også at det hjelper å legge om
spisevanene. Ved å minske bruken av fett i mat–
laging og i kosten ellers, og samtidig bytte ut
mettet med umettet fett, kan hver enkelt redu–
sere sin egen risiko for å få hjerte-karsykdom.
Derfor var det lenge uforklarlig at greJnlan–
dske eskimoer hadde langt mindre hjerte-kar–
sykdom enn det vi finner i vestlige land, til tross
for at de spiste svrert mye fett. For omtrent
10
år siden fant Dyerberg og Bang i Århus at for–
klaringen kunne vrere at eskimoene spiste fett
rikt på en spesiell type fettsyrer, nemlig lange
n-3 fettsyrer. Disse finnes i stor mengde i fisk,
hval og sel som utgj0r mesteparten av fettinnta–
ket hos eskimoene.
N-3 fettsyrer er en av to familier med umette–
de, essensielie fettsyrer. Den andre er n-6 fettsy–
refamilien. Både n-3 og n-6 familien er essensi–
elie for dyr og mennesker. Det betyr at kroppen
ikke kanlagedem selv, men må få dem tilf0rt
gjennom kosten på samme måte som vitaminer
og essentielle aminosyrer.
Vi har ganske god kjennskap til hvor mye n-6
fettsyrer vi må få tilf0rt gjennom kosten. For
n-3 fettsyrene derimot, har vi inntil nylig mang–
let kunnskap om hvor mye mennesket trenger.
De to viktigste syrene i n-3 familien er alfa–
linalensyre som finnes i vegetabilske oljer, og
eicosapentaensyre, også kalt EPA-syre, som det
finnes mye av i fisk og andre marine arter som
hval og sel. Det er srerlig EPA-syren som man
tror beskytter eskimoene mot hjerte-karsyk–
dom. De to viktigste syrene i n-6 familien er
linalsyre som det finnes mye av i soyaolje og
andre vegetabilske oljer, og arakidonsyre som
finnes srerlig i kj0tt, melk og innmat.
Både arakidonsyre og EPA-syre har viktige
funksjoner i kroppens celler. De suges opp fra
Klinisk Kemi i Norden
tarmen, og bygges deretter inn i cellevegger og
cellemembraner. Derfra frigj0res de ved behov,
og omdannes til en rekke forskjellige hormon–
lignende signalstoffer som vi med et fellesnavn
kaller for eicosanoider. Disse to umettede fett–
syrene som vi får i oss gjennom kosten, kan
kroppen derved omdanne til en rekke forskjelli–
ge signalstoffer med forskjellig virkning og
funksjon. Flere av signalstoffene påvirker pro–
sesser som er viktige for utviklingen av hjerte–
karsykdom, bl. a. blodplatenes evne til å lage
blodpropp, makrofagenes evne til å bevege seg,
nyrefunksjon, blodtrykk og blodlipider.
Det er her kostens innhold av n-3 og n-6
fettsyrer kommer inn. Arakidonsyre og EPA–
syre omdannes til eicosanoider som har motsatt
effekt av hverandre på en rekke funksjoner som
er viktige for utviklingen av hjerte-karsykdotn.
Arakidonsyre omdannes til signalstoffer som
blant mange andre effekter 0ker blodplatenes
klebrighet og tendens til å danne blodpropp,
som 0ker blodtrykket og som 0ker spisecellenes
bevegelighet. I motsetning til dette omdannes
EPA-syre til signalstoffer som blant annet hem–
mer blodplatenes klebrighet, minsker makrofa–
genes bevegelighet, og minsker blodtrykket. I
tillegg hemmer EPA-syre produksjonen av sig–
nalstoffer fra arakidonsyre. Alt i alt gir dette en
sum av effekter som kan forklare hvorfor eski–
moenes h0Ye inntak av EPA-syre beskytter dem
mot hjerte-karsykdom.
Det selges i dag i tillegg til tran h0yrensede
fiskeoljer i kapsler som er rike på EPA-syre og
andre n-3 fettsyrer. Disse fiskeoljene selges ut
fra antagelsen om at de beskytter mot hjerte–
karsykdom. Forel0pig mangler gode nok under–
seJkelser som viser at tilskudd av slike rensede
fiskeoljer til en eliers vanlig kost virkelig beskyt–
ter mot utvikting av hjerte-karsykdom. Hvis
EPA-syre beskytter, er det også viktig å vite
hvor mye som må til for å oppnå effekt, og om
tilskudd av EPA-syre som h0Yrenet fiskeolje er
like effektivt som å spise mer fisk.
I Trondheim har forskningsgruppen ledet av
17
