26 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2019
sert en artikkel i JAMA eller i BMJ hvor hepcidin er
brukt som stikkord eller finnes i tittel eller i Abstract.
I samme søk var det 19 treff for Clinical Chemistry
og fem for SJCLI av totalt 4150 artikler med hepcidin
som stikkord. Det er sannsynlig at den store andelen
av disse publikasjonene fokuserer på regulerings-
mekanismer og ikke kliniske problemstillinger og
publiseres i smale laboratorietidsskrifter eller basal-
fagstidsskrifter. Det er lite som publiseres i kliniske
journaler og følgelig er hepcidin ikke særlig kjent i det
kliniske miljøet. Som kuriositet kan nevnes at det i
årenes løp er publisert ni artikler i Tidsskrift for den
norske legeforening med hepcidin som stikkord, dog
ingen med klinisk vinkling.
Tekniske og praktiske utfordring
Hepcidin i blod kvantiteres ved bruk av to hoved-
metoder; LC-MS/MS og immunologiske metoder
(ELISA). I førstnevnte gruppe finnes det en rekke
forskjellige protokoller som er så ulike at det gir seg
utslag i at nivået på målt hepcidin varierer. Dette
skyldes i hovedsak at de tekniske forhold varier. Det
finnes ikke godkjente rekommandasjoner for oppsett
av metode. Det har vært immunologiske metoder på
markedet i mange år, men det er først de siste 3-4 år
at den analytiske kvalitet har blitt akseptabel. Det er
nå flere ulike immunologiske metoder på markedet.
Et problemmed begge hovedgrupper er at noen meto-
der måler bare hoved-isoformen Hep-25, mens andre
metoder samtidig måler de andre kjente isoformene
(Hep-20, Hep-22, Hep-23).
Med slike utfordringer er det åpenbart at det er
vanskelig å enes om et felles referanseområde og ikke
minst cut-off verdier ved ulike tilstander. Bortsett
fra i de miljøene som er involvert i forskning innen
jernfeltet er det mitt bestemte inntrykk at kompe-
tansenivået angående hepcidin er lavt, både innen
klinikk og laboratoriemedisin.
Oppsummering
Det foregår en betydelig forskningsaktivitet innen
regulering av jernstoffskiftet. Hepcidin har en viktig
rolle i denne reguleringen og det er nærmest for-
ventet at måling av hepcidin i blod kan bli en nyttig
parameter ved utredning av sykdommer relatert til
jernstoffskiftet, særlig anemi. Analyse av hepcidin
utføres i ubetydelig grad i de nordiske land i dag.
Årsaken kan være at nytteverdien ikke er godt nok
dokumentert. Det er også en del utfordringer knyttet
til praktiske forhold som kostbart utstyr, komplisert
metode, mangel på harmonisering, etablering av felles
referanseområde og cut-off verdier.
Det er lite sannsynlig at hepcidin blir en screenin-
ganalyse ved utredning av anemi, men hepcidin kan
ha en verdi ved utvidet utredning av mer spesielle
anemiformer som ACD og IRIDA. Hvor lenge må vi
i så fall vente på at hepcidin blir en rutineanalyse?
Hva med 20 år?
Takk til spesialbibliotekar Åse Marit Hammersbøen
(Medisinsk bibliotek, Ahus) for god hjelp til littera-
tursøk.
Referanser
1. Itkonen O. Hepcidinets rolle i dagens anemi-
utredning. Klinisk biokemi i Norden 2018;2:12-16.
2. Girelli D, Nemeth E; Swinkels DW. Hepci-
din in the diagnosis of iron disorders. Blood
2016;127:2809-13.
3. Kroot JJC, Tjalsma H, Fleming RE, Swinkels
DW. Hepcidin in human disorders: diagnostic
implications. Clinical Chemistry 2011;57:1650-69.
Foto: Henrik Alfthan.
