Klinisk Biokemi i Norden · 4 2019
| 25
Analyse av hepcidin i Norden
For å få en oversikt over bruken av P-hepcidin i Nor-
den ble det i februar 2017 på Discussionsforum etter-
spurt laboratorier med etablert metode for analysen,
enten brukt i rutinesammenheng eller i forbindelse
med forskningsprosjekter. Personlig kontaktnett ble
også brukt for å spore opp aktuelle laboratorier. Til
sammen ble det registrert fem laboratorier som da
hadde metode for kvantitering av hepcidin; to i Sve-
rige (Region Skåne, Karolinska), to i Norge (Stavanger
universitetssykehus, Akershus universitetssykehus)
samt ett i Finland (HUCS). På fire laboratorier var
metoden basert på LC-MS/MS teknikk og et labora-
torium hadde en immunkjemisk metode. Registre-
ringen ble gjentatt for 2018 med data fra de samme
fem laboratorier. Det er meg ikke kjent at andre
laboratorier hadde etablert metode for kvantitering av
hepcidin i tidsrommet 2016-18. Registreringen viste
at det i 2016 ble utført totalt 4290 hepcidinanalyser på
de fem laboratoriene til sammen. I 2018 ble det utført
1860 analyser. Andelen forskningsprøver var 30% og
35% i henholdsvis 2016 og 2018.
Antall hepcidinanalyser ble altså mer enn halvert
fra 2016 til 2018 og reduksjonen omfatter både ruti-
neprøver (rekvirert fra klinikken) og forskingsprøver.
To laboratorier utførte hovedsakelig forskningsprø-
ver. Følgende problemstillinger ble angitt som bak-
grunn for rekvirering av hepcidin: hemokromatose,
talassemi, IRIDA, klassisk jermangel vs AKS, anemi
med ukjent årsak. Disse resultatene viser at det utfø-
res svært få hepcidinanalyser i de nordiske land, bare
2-4000 i en populasjon på ca. 27 mill. Den mest nær-
liggende konklusjonen er at det er liten interesse for
hepcidin som biomarkør og at interessen har avtatt de
siste to år. Følgende faktorer kan være medvirkende
til den lave interessen:
Det er ikke godt nok dokumentert at analyse av
hepcidin tilfører nyttig diagnostisk informasjon ved
utredning av sykdommer relatert til jernstoffskiftet.
Det er selvsagt ikke åpenbart hva som ligger i begre-
pet «godt nok» men det er påtagelig at i en stor andel
artikler som fokuserer på hepcidin som biomarkør
avsluttes artikkelen med at det (fortsatt) er behov
for mer forskning, ikke minst i store populasjoner
over lengre tid.
Klinikere har ikke blitt godt nok orientert om
hepcidin som evt. nyttig biomarkør. I følge Medline
(juni 2019) er det i tidsrommet 2000-2018 aldri publi-
Foto: Henrik Alfthan.
