34 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2019
fødes undervektige. Rapporten sier også at de nor
diske land bruker 21-35 milliarder danske kroner
pr år for å motvirke helseproblemene og overdøde-
ligheten som PFAS stoffene skaper. Det er verd å
merke seg at PFAS bare er én gruppe miljøgifter,
som i et biologisk perspektiv virker sammen med
de øvrige miljøgiftene (hormonhermerne) vi har i
vår organisme, og som til sammen skaper en såkalt
“cocktail-effekt”. Vi kjenner ikke den samlede effekt
av miljøgiftene.
Vår nabobefolkning til Norden, den arktiske urbe-
folkning, er spesielt eksponert for miljøgifter både
gjennom geografisk lokalisering og kosthold. Gyne-
kolog og forsker, professor Jon Øyvind Odland, har i
en årrekke studert miljøgiftenes påvirkninger på mor
og barn, både i arktiske land og andre deler av verden.
Han er også leder for AMAPs (the Arctic Monitoring
and Assessment Programme) helseprogram, en av
Arktisk Råds arbeidsgrupper, og er spesielt bekym-
ret for miljøgiftenes skadelige virkninger på fostrets
hjerne. AMAP kommer i nær framtid med en rap-
port som tar for seg dette, i tillegg til flere tidligere
rapporter om miljøgifter i den arktiske befolkning.
Hvilke biologisk effekter ser man?
Det er først og fremst i fosterlivet at miljøgiftene kan
være skadelig. I den første utviklingsfasen er fostret
helt avhengig av morens tyroksin for en vellykket
organutvikling, og sentralnervesystemet er spesielt
utsatt. Miljøgifter kan interferere med tyroksinvirk-
ningen. Man har funnet redusert motorisk utvikling
hos spebarn hvor mødrene har høyt nivå av organiske
miljøgifter i svangerskapet (3). Man har også satt
redusert IQ hos barn, over tid, i sammenheng med
at disse har blitt eksponert for miljøgifter i fosterlivet
(4). Der er også observert en dramatisk reduksjon av
spermiefunksjon hos unge menn, som relateres til
eksponering for organiske miljøgifter i fosterlivet (5).
I Tromsø har vi sett at ungdommer med høye
blodnivåer av PFAS har høyere blodtrykk, høyere
blodkolesterol og har større risiko for fedmeutvikling
og astma, sammenlignet med ungdommer med lavere
PFAS nivåer (6). I rapporten fra Nordisk Ministerråd
påpekes det at eksponering for PFAS kan føre til redu-
sert immunrespons, målt i forbindelse med vaksina-
sjoner, øket risiko for brystkreftutvikling, kronisk
nyresykdom, fedmeutvikling og ADHD hos barn.
Figur 2
Illustrasjon av
Lasse Gorm
Jensen fra det
danske tidsskrif-
tet Ingeniøren
25. mars 2019.
Gjengitt med
tillatelse fra tids-
skriftet.
