Klinisk Biokemi i Norden · 4 2019
| 33
Miljøgifter, biologiske effekter og sykdomsutvikling i mennesker
Kan miljøgifter true oss som art?
Jan Brox og Maria Averina
Laboratoriemedisin, Universitetssykehuset i Tromsø og Nord Norge.
I den senere tid har vi blitt mer og mer oppmerk-
somme på at vi mennesker påvirker og kan skade
naturen, og at dette kan “slå tilbake” og føre til
effekter som er skadelige for oss selv. To eksem-
pler er menneskeskapte klimaeffekter og plast og
mikroplast i våre hav. Vi er kanskje ikke like opp-
merksomme på mengden av miljøgifter som finnes
både i vårt økosystem og i egen organisme, og hva
dette kan føre til.
Hva er miljøgifter?
I denne sammenheng er miljøgifter en samlebeteg-
nelse på mange ulike stoffer som finnes i miljøet,
hoper seg opp der pga. lang nedbrytningstid (halv-
eringstid), finnes i dyr og mennesker og har eller
kan ha sykdomsfremkallende effekt. Vi kan videre
dele disse inn i:
“
Gamle”
, og i dag forbudte, organiske miljø-
gifter som pesticider (insektdrepende midler som
DDT, etc.), polyklorerte bifenyler (PCB; finnes i
maling, fugestoffer, hydrauliske oljer etc.),
polysy-
kliske aromatiske hydrokarboner
(
PAH; dannes ved
forbrenning)
“Nye”
organiske miljøgifter som ftalater (plast-
mykgjørere), bromerte flammehemmere (tekstiler,
isolasjonsmidler, møbler etc.), p
erfluorerte
alkyl-
stoffer (PFAS; overflatestoffer i regntøy, bakepapir,
teflonbelegg, “pustende” vanntette materialer, tek-
stilimpregnering, “superglatt” skismurning etc.),
parabener (parfyme og kroppspleieprodukter), bis-
fenoler (i plast og hermetikkbokser eks.).
Disse miljøgiftene finnes i vårt hverdagsmiljø,
og de finnes også i den føde vi inntar, i varierende
mengde, og eksponering for disse er en helserisiko (1).
Vi finner fortsatt betydelig konsentrasjoner av både
PCB (forbudt i 1980) og DDT (forbudt i 1970) i dagens
mennesker. I tillegg kommer tungmetaller som bly,
kadmium og kvikksølv og som kan skade utviklingen
av sentralnervesystemet i fosterlivet, så vel som føre
til skade på benmarg, reproduksjonsorganer og nyrer.
De organiske miljøgifter kan med en samlebetegnelse
kalles “hormonhermere” idet de blant annet har øst-
rogenlignede effekter, men de kan også interferere
med tyroksinvirkningen i fosterlivet. Nordisk Minis-
terråd har fått utarbeidet en rapport om miljøgifter i
mennesker, “The cost of inaction. A socioeconomic
analysis of environmental and health impacts linked
to exposure to PFAS”. Den ble publisert i 2019 (2).
Rapporten fastslår at human eksponering for PFAS
stoffene er ansvarlig for tap av 750-1250 menneskeliv
årlig i Norden og at i hvert fall 130 nordiske babyer
Figur 1
Rapport utarbeidet av Nordisk Ministerråd i 2019.
