Klinisk Biokemi i Norden · 4 2018
| 17
NORIPs referansemateriale (NFKK referanseserum
X). Aldersspennet var fra 5,6 til 20,0 år og med flest
i alderen 8-12 år. En enkel non-parametrisk metode
ble brukt til å beregne 2,5 og 97,5 prosentilene. Det
var ingen variasjon for alder eller kjønn for kolesterol,
LDL-kolesterol, natrium, kalium og ASAT. For mange
av de øvrige komponentene kunne det deles inn i to
aldersgrupper ved 14 år for albumin, bilirubin, kal-
sium, HDL-kolesterol, LD, magnesium, fosfat, protein
og transferrin eller 11 år for jern og triglyserider. Det
var indikasjon for tre aldersgrupper for ALAT, CK og
urat, mens ALP og kreatinin kunne deles inn i fire
aldersgrupper. Ved pubertet var det kjønnsforskjeller
for ALP, bilirubin, kalsium, kreatinin, CK, jern, fosfat,
triglyserider og urat.
Ti av analysene er forankret til referanseverdier i
serum X. Disse resultatene kan brukes for bestem-
melse av referanseintervaller for andre metoder enn
den som ble benyttet i denne studien. Uansett må
referanseintervaller som hentes fra litteraturen som
artikkelen til Hilsted og medarbeidere eller andre
artikler, valideres for å sikre at de er representative for
ens egen befolkning og med hensyn til mulige analy-
tiske forskjeller. Artikkelen har gitt oss et nyttig og
viktig bidrag for å sikre riktigst mulige referanseinte-
rvaller for barn; noe som slett ikke er trivielt verken
med tanke på å samle materialet og med tanke på den
kliniske nytten av resultatene.
I tillegg til artikkelen i SJCLI er det også en pre-
sentasjon av nordiske pediatriske referenseinter-
valler (”Lille-NORIP”) i Klinisk biokemi i Norden
2013;1:12-15.
Christina Christersson
ga i sin presentasjon “Evalua-
tion of microparticles in whole blood by multicolour
flow cytometry assay” en introduksjon til en verden
av små fosfolipidrike vesikler som finnes i sirkulasjo-
nen og hvordan de kan påvises og kvantiteres. Mikro-
partikler er submikrometerstore ikke-kjerneholdige
blærer som blant annet finnes i blodet. De har nor-
malt sitt opphav fra blodplater og megakaryocytter,
men kan også komme fra andre hematopoietiske
celler og endotelceller. Mikropartiklene inneholder
tissue factor og er en viktig sirkulerende kilde til
denne initiatoren av hemostatisk respons ved skader
eller til trombedannelse. Mikropartikler inneholder
også proteiner og RNA og kan ved direkte interak-
sjon med målceller påvirke vaskulære prosesser og
inflammasjon. Det er påvist økte mengder av mikro-
partikler i blodet ved kardiovaskulære sykdommer,
og de kan være en markør for økt risiko for venøs
tromboemboli.
Mikropartiklene er små, og det har vært utfor-
drende å finne en god og standardisert målemetode.
De har ofte blitt definert med utgangspunkt i størrelse
og evne til å binde annexin V. Målet med arbeidet til
Christersson og medarbeidere var å bruke flerfarget
flowcytometri for å kvantitere mikropartikler i ferskt
fullblod uten sentrifugering eller frysing og tining.
Med denne metoden var det mulig å bestemme bin-
ding av annexin V og mengden tissue factor sam-
men med markører for den cellulære opprinnelsen
til mikropartiklene.
Den flowcytometriske analysemetoden kunne ikke
skille partikler mindre enn ca 250 nm i diameter fra
bakgrunnsstøy. Flowcytometeret ble derfor satt til å
identifisere partikler mellom 0,5 og 1 μm. I tillegg
skulle de være positive for fosfatidyldserin ved å binde
annexin V som er et kjennetegn for prokoagulante
mikropartikler. Antistoff mot CD47 ble brukt for
å påvise mikropartikler fra blodplater og megaka-
ryocytter, mens antistoff mot CD62 ble brukt for å
påvise mikropartikler fra aktiverte blodplater. CD14
ble benyttet som en markør for mikropartikler fra
monocytter og CD144 som en markør for mikropar-
tikler fra endotelceller. Venøst fullblod fra 20 friske
forsøkspersoner ble undersøkt. Det ble påvist 622
(462-1001) mikropartikler/10000 blodplater hvorav
66 uttrykte tissue factor på overflaten. Antall annexin
V-positive mikropartikler var 17,2 (12,1-24,9)∙10
9
/L
blod. De aller fleste kom fra blodplater og megaka-
ryocytter, men det ble også påvist mikropartikler fra
monocytter og endotelceller. Aktivering av blodet
med ADP førte til en kraftig økning av mikroparti-
kler fra aktiverte blodplater. Det var ingen korrelasjon
mellom mikropartikler i fullblod og mikropartikler
i platefritt plasma som hadde vært frosset og tint.
Studien av Christersson og medarbeidere er et
viktig bidrag for å standardisere undersøkelser av sir-
kulerende mikropartikler. Standardisering av under-
søkelsen er nødvendig for å kunne videreutvikle
analyse av mikropartikler som markører for blant
annet økt tromboembolisk risiko ved kardiovaskulær
sykdom og kreft.
Martin Solvang Johnsen
presenterte i sitt foredrag
«Vitamin D: Finding the free fraction» eksempler
på at konsentrasjonen av fritt eller biotilgjengelig
