Klinisk Biokemi i Norden · 1 2015
| 19
I 1950 var abonnementstallet 323 hvilket er tem-
melig nøyaktig det samme som i dag. Dette skyldes
ikke en stabil abonnentgruppe, for antallet har variert
betydelig i løpet av årene. Fra den spede begynnelse
steg antall ordinære abonnenter til 1704 i 1975, var ca
1300 på begynnelsen av 90-åra for så synke gradvis
frem til i dag. Alle utgivere av vitenskaplige publika-
sjoner opplevde fra midten av 90-årene årlig reduk-
sjon i antall abonnenter på ca 5%, hvilket er i samme
størrelsesorden som for SJCLI. I perioden 1997 til
2005 finansierte SJCLI/MFFF gratisabonnement for
ca 1200 akademiske medlemmer av NFKK.
I tillegg til å utgi ordinære hefter basert på spontant
innsendte manuskripter har SJCLI i årenes løp gitt ut
244 supplementshefter. Det typiske «Supplement» er
”oppsummeringen” fra en kongress eller møte. Det er
den gruppe eller institusjon som tar initiativ til sup-
plementsheftet som organiserer og finansierer heftet,
og står ansvarlig for det faglige innholdet. Inntil ca
år 2000 ble programhefter fra nordiske kongresser i
klinisk kjemi utgitt som supplement.
Det redaksjonelle arbeidet – det viktigste i et
tidsskrift
Ved etablering av SJCLI i 1949 ble Svein Sveinsson
på Sentrallaboratoriet, Ullevål sykehus valgt til den
første hovedredaktør. Han satt imponerende nok som
hovedredaktør i nesten 20 år inntil han ble avløst av
Lorentz Eldjarn i 1967. Fredrik Kill var sideordnet
redaktør i årene 1972-80. Oddvar Stokke ble redaktør
i 1981 og slo Sveinsson på målstreken i løpet om å sitte
lengst som hovedredaktør da Tor-Arne Hagve overtok
hovedredaktørstolen i 2000. Fra 2010 har Jens-Petter
Berg hatt vervet som hovedredaktør.
Redaksjonen har i løpet av årene vært organisert
på ulike vis både i forhold til antall redaktører og til
rutine for rekruttering av disse. Ved oppstart i 1949
ble det etablert en redaksjonskomite bestående av
24 medlemmer, seks fra hvert av landene Danmark,
Finland, Norge og Sverige. Redaksjonskomiteen sto
for den faglige vurderingen av manuskriptene som i
følge statuttene bare kunne sendes inn fra forskere
i de nordiske land. I løpet av de første ti-årene ble
det gjort flere endringer i organisering. I 1956 ble
det åpnet for å ta inn artikler basert på dyrestudier,
men det var fortsatt et premiss at studiet måtte være
relatert til kliniske problemstillinger. Samtidig ble det
etablert et strukturert system for peer-review. Det er
underlig at eksterne referee-vurderinger ikke ble tatt
i bruk allerede ved oppstart av tidsskriftet. I samme
periode ble det åpnet for vurdering og publisering av
manuskripter fra forfattere utenfor Norden. I 1966
ble tidsskriftet delt i to seksjoner, en for
klinisk kjemi
og en for
klinisk fysiologi
. Dette medførte også bruk
av to redaksjonssekretærer, en for hvert fagområde.
Etablering av et tre-delt redaksjonelt system med
hovedredaksjon, fagredaktører og referees hadde
varierende struktur og organisering disse årene. I
1967 gikk man for eksempel bort fra den regel at det
skulle være likt antall fagredaktører fra hvert av lan-
dene. Man mente at det var viktigere at redaktørene
hadde den til enhver tid ønskede kompetanse, og
nasjonalitet kom i andre rekke. Det var først i 1981
at statuttene ble endret til at det velges to fagredak-
tører fra hvert av de nordiske land. I begynnelsen av
1980-åra fikk den medisinske spesialiteten klinisk
fysiologi mindre betydning og omfang i Norden, ikke
minst fordi store deler av faget ble flyttet til andre
spesialiteter (EKG til kardiologi, EEG og EMG til
nevrologi osv) og til nyetablerte spesialiteter (nukle-
ærmedisin). Tidsskriftet beholdt imidlertid en profil
som inkluderte klinisk fysiologi. Det var derfor et
Figur 1. Forsiden til det første heftet av SJCLI utgitt i april 1949.
