10 |
Klinisk Biokemi i Norden · 1 2015
Tolkning av hjertemarkører hos akutt innlagte
pasienter med redusert nyrefunksjon
Kristin Moberg Aakre, Avdelingsoverlege, PhD, Laboratorium for klinisk biokjemi
Haukeland universitetssjukehus
Email:
Akutt og kronisk hjertesyk-
dom hos pasienter med redusert
nyresykdom er svært vanlig (1).
Biomarkører er helt sentrale i diag-
nostikken av disse tilstandene, og
de vanligst hjertemarkørene benyt-
tet i dag er troponiner (cTnT og
cTnI) og natriuretiske peptider
(NT-proBNP og BNP). Disse benyttes for å diag-
nostisere hhv akutt iskemisk koronarsykdom og
akutt og kronisk hjertesvikt. Konsentrasjonen av
hjertemarkører påvirkes av pasientens nyrefunks-
jon, spesielt øker cTnT og NT-proBNP ved redusert
funksjon. Det kan spekuleres i om dette gir dårligere
diagnostiske egenskaper for disse testene i gruppen
av kronisk nyresyke, men få studier har adressert
denne problemstillingen. Det har derfor frem til nå
vært konsensus om at de ulike markørene (hhv cTnT
og cTnI for iskemisk hjertesykdom og NT-proBNP og
BNP for hjertesvikt) er klinisk likeverdige. Hvilken
markør som tilbys på de ulike sykehus er avhengig
av hvilken produsent for laboratorieinstrumenter
sykehuset har valgt.
Tolkning av troponinresultater hos akutt inn-
lagte pasienter med redusert nyrefunksjon
Hjerteinfarkt diagnostiseres på bakgrunn av visse
kliniske og biokjemiske kriterier, der begge må være
tilstede for at diagnosen skal kunne stilles (2). De
biokjemiske kriteriene medfører at pasienten må ha
minst et troponin resultat med høyere konsentrasjon
enn det som er angitt som 99 prosentilen for metoden
(denne varierer fra metode til metode og defineres
typisk i en hjertefrisk populasjon bestående av > 500
individer), samtidig må det kunne påvises endringer
(stigning eller fall) i troponinkonsentrasjonen ila 3-6
timers observasjon. Den universelle definisjonen av
akutt hjerteinfarkt angir ingen eksakt størrelse på
stigningen eller fallet som bør observeres, men en
arbeidsgruppe fra European Society of Cardiology
(ESC) har foreslått at ved bruk av høysensitive tropo-
nin metoder (hs-cTn) bør disse være > 50% dersom
pasienten ved innkomst har en hs-cTn verdi under 99
prosentilen og > 20% dersom verdien ved innkomst
er lavere enn 99 prosentilen (3). Den gjeldende norske
anbefalingen slutter seg til dette forslaget (4). I Norge
tilbyr alle sykehus med akuttfunksjon som analyserer
cTnT høysensitiv metode. Sykehus som benytter cTnI
tilbyr med få unntak enten høysensitiv metode fra
Abbot eller konvensjonell metode fra Simens.
Ved akutte hendelser er tolkning av troponinre-
sultater mer utfordrede hos pasienter med redusert
nyrefunksjon sammenlignet med hos nyrefriske
pasienter. Det er flere årsaker til dette. Studier har
vist at kronisk forhøyet verdi av hs-cTnT kan påvi-
ses hos de aller fleste pasienter som behandles med
kronisk dialyse (5), og verdier opp mot 200 ng/L er
relativt vanlig (6). Hos dialysepasienter er derfor
påvisning av en forhøyet hs-cTnT verdi ved innkomst
uten diagnostisk betydning. Lignende funn er også
gjort i pasientpopulasjoner med redusert nyrefunks-
jon, som ikke behandles i dialyse (7). For hs-cTnI
er situasjonen noe annerledes. Færre pasienter har
kroniske forhøyede verdier (over konsentrasjonen
som definerer 99 prosentilen for metoden) av tropo-
nin I (8). Samtidig er det ikke vist at sensitivitet eller
spesifisitet for diagnosen akutt hjerteinfarkt er bedre
for cTnI metodene enn den er for cTnT metodene.
Det er nylig publisert en meget omfattende HTA
rapport hvor man gikk gjennom 124 ulike studier
(9). Konklusjonen fra denne er at sensitiviteten og
spesifisiteten for diagnosen akutt koronar syndrom
gikk fra 71-100% for cTnT og 43 – 94% for cTnI, mens
spesifisiteten gikk fra hhv 31-86% og 43-94%. Bak-
grunnen for de sprikende resultatene er sannsynligvis
at ulike troponinmetoder, og ulike studiedesign er
benyttet. Det man spesielt merker seg er den dårlige
spesifisiteten troponiner har hos nyresyke pasienter.
