4
| 2 | 2011
Klinisk Biokemi i Norden
(
Fortsætter side 6)
Hvilke laboratorieanalyser vi skal
tilby, på hvilken indikasjon og
hvordan disse skal tolkes er noen
av de mest sentrale spørsmål
innenfor fagområdet medisinsk
biokjemi. Ofte begrunner vi våre
avgjørelser ut fra ”litteraturen
angir”. Men hva menes med ”lit-
teraturen” og hvordan skal vi vektlegge de resultater
vi finner der? De fleste vil være enig i at resultater fra
en større randomisert studie teller sterkere enn for
eksempel en lederartikkel i KBN der man, mer eller
mindre velbegrunnet, hevder at verden henger sam-
men på det ene eller andre vis.
Hvordan skal jeg søke opp litteratur?
Ingen databaser innholder all relevant litteratur og det
er derfor vanligvis lurt å benytte ulike søkemotorer.
Innen medisinsk litteratur er Pubmed og Embase en
vanlig kombinasjon. I Pubmed kan det være nyttig å
lære seg s.k. MeSH søk, der man benytter spesifikke
nøkkelord for å begrense søket til det aktuelle. Sitter
man med en ”nøkkelartikkel” fra f. eks. år 2000 og
ønsker å finne nyere sentrale arbeider innen feltet,
er det relativt enkelt å gjøre sitasjonssøk i ”ISI web of
knowledge”. Da finner man alle artikler som har sitert
”
nøkkelartikkelen”. En aktuell database for systema-
tiske oversiktsartikler i tillegg til Cochrane Library er
Health Technology Assessment. Mange bibliotek tilbyr
kurs eller assistanse for å lære god søketeknikk og det
finns også lærebøker som beskriver dette (1).
Hvilke publikasjoner skal jeg vektlegge?
Innen medisinsk biokjemi ønsker vi ofte kunnskap om
ulike analysers diagnostiske egenskaper (for eksempel
sensitivitet og spesifisitet). I slike studier er det flere
feilkilder vi bør være oppmerksomme på. For det
første må de pasientene som er inkludert være repre-
sentative for den populasjonen som i klinisk praksis
skal undersøkes med testen som blir evaluert (indeks
testen) (2). Eksempelvis vil studier angående en can-
cermarkør gi urealistisk gode resultater i forhold til
rutinebruk dersom man inkluderer pasienter med
avansert cancer (syk populasjon) og sammenligner
disse mot for eksempel medisinerstudenter (frisk
populasjon). Så grove feil gjøres heldigvis sjelden. Et
mer finurlig eksempel er en studie der man vurderte
pro-BNPs egenskaper for å diagnostisere hjertesvikt
hos akutt innlagte pasienter med dyspnoe (3). Ca 900
pasienter ble inkludert og diagnosen hjertesvikt ble
stilt retrospektivt av klinikere blindet for pro-BNP
resultatene. Dette er et bra studiedesign. Det som
imidlertid reduserte kvaliteten på denne studien er
at man i tillegg har valgt å inkludere 367 pasienter
fra et akutt hjertesvikt register. I denne populasjonen
hadde alle pasientene akutt hjertesvikt og de utgjorde
over halvparten av de pasientene som fikk diagnosti-
sert hjertesvikt. Dette kan gi en overestimering av de
diagnostiske egenskapene til pro-BNP i situasjonen
”
innleggelse pga akutt dyspnoe”. Det er også viktig
å sjekke at alle pasientene som har tatt indeks testen
gjennomfører referanseundersøkelsen (gullstandar
dvs. den som den aktuelle analyse skal vurderes mot).
I en del tilfeller brukes indekstesten for å avgjøre om
referansetesten skal utføres og dette kan gi for høyt
estimat av de diagnostiske egenskaper til indeks testen
(4).
Det samme gjelder hvis man bruker flere referan-
setester eller de som utfører referansetesten kjenne til
resultatet av indeks testen (2).
Det finnes redskaper som kan hjelpe oss å gjøre
objektive vurderinger av kvaliteten av vitenskapelig
arbeid. En mye brukt sjekkliste (CASP) foreslått brukt
Ledare
Hva står skrevet i stjernene?
Kristin Moberg Aakre
Laboratorium for Klinisk Biokjemi, Haukeland Universitetssykehus
kristin.moberg.aakre@helse-bergen.no
