som styrer et tidsskrifts innhold. Det er noket fak–
tum at innholdet i SJCLI i noen grad har dreiet
langsomt mot smale og h0yspesialiserte nisjer
innenkliniskkjemi, kliniskbiokjemi og ren biokje–
mi. Er det da slik at SJCLI gjenspeiler en trend i
tiden? Og vil dette bli et enda st0rre problem i ti–
den fremover for et tidsskrift som har såpass ge–
nerelt og bredt «scope» somSJCLI?Redaksjonen
kan signalisere sin oppfatning om «scope» gjen–
nom «Editorials» og «Reviews». Det er åpenbart
ikke nok. Redaksjonen vii nå bevisst stimulere til
publisering av hele og halve temahetter som tar
opp sentrale felter innen klinisk kjemi. Dette er
satt i gang via hver enkelt fagredakt0r og vi har
allerede flere hetter på gang. Det f0rste vii kom–
me til h0sten i år. Publisering av temahetter vii
også avhjelpemanuskriptsituasjonen over kort tid,
men kan ikke avhjelpemanglende tilgang på van–
lige manuskripter over lengre tid.
Hvis det er riktig at forskningsaktivitetene innen
klinisk kjemi og klinisk biokjemi avtar vil det i
st0rregradenn tidligere v.erekonkurransemellom
de ulike tidsskrift om de godemanuskriptene. Det
er kanskje naturlig for nordiske kolleger å ha Cli–
nical Chemistry som f0rstevalg på grunn av h0ye–
re «impact factor» enn det SJCLI har, henholdsvis
2.4 og 1 (vi b0r da huske at Lancet har 16). Til det
erdet å si at impact factor oppfattes avmange som
et dårlig mål på vitenskapelig kvalitet (5). Vi me–
ner det er viktig å ha et nordisk tidsskrift som
Kli11isk Kemi
i
Norden 1-2, 1999
milj0et har tilh0righet til, som i st0rre grad enn
andre har vilje, anledning og ressurser til å bidra i
utdanningenavnordiske forskere. Detteb0rmilj0et
v.ere seg bevisst. Hvis manuskripttilgangen fra
Norden ikke blir bedre innen rimelig tid vil dette
oppfattes som et signal på at behovet for tidsskrit–
tet ikke lenger er til stede. Det er full enighet i
redaksjonen om at en evt. avviklingavSJCLI ikke
skal v<ere en seigpining med tiltakende redusert
sideantall, betydelige forsinkelser og redusert an–
tall hetter pr. år.
Det erselvsagt leit at det i et 50 års jubileums–
skrift er såpass alvorlige forhold som diskuteres.
Redaksjonen er imidlertid fortsatt optimistiskmed
tanke på fremtiden, hvilket kom frem på et sv<ert
aktivt og sv<ert utbytterikt redaksjonsm0te påBei–
tost0len i mars 1999 (Fig 6). Redaksjonen invite–
rer alle kolleger til å bidra til fortsatt drift av SJ–
CLI.
Referanser:
l.
Palmer,H. Utviklingen av den kliniske kjemi iNorge. Utgitt
av Norsk Selskap for Klinisk Kjemi og Fysiologi. 1996.
2. Hagve TA, Stokke O. SJCLI- hvor står vi og hvor går vi?
SJCLI i nordisk og internasjonal sammenheng. KliniskKjemi
iNorden 1993; 3:10-3
3. Hagve TA, Stokke O. SJCLI anno 1994. Klinisk Kjemi i
Norden 1995; 3; 85-6
4. Hagve TA, Stokke O. SJCLI 1995. Ny redaksjonskomite,
nytt forlag. Klinisk Kjemi
i
Norden 1995; 3: 83-4
5. Seglen PO. Siteringer og tidsskrift-impakt som kvalitetsmål
for forskning. Klinisk Kjemi iNorden 1995;2:59-63
25
