Klinisk Biokemi i Norden Nr 3, vol. 11, 1999 - page 27

Skandinavisk UtprJiving av laboratorieutstyr
for Primrerhelsetjenesten - SKUP
SKUP ble opprettet h0sten 1997 etter initiativ fra
fagmiljiii og helsepolitiske myndigheter i Norge,
Sverige og Danmark. I 10pet av 1998 ble det fo–
retatt ansettelser samt distribuert en informasjons–
brosjyre (i henholdsvis dansk, svensk og norsk
versjon) til legekontor, utstyrsleverandprer og til
Helsepolitiske myndigheter i de tre land. SKUP–
organisasjonen ble omtalt i fagtidsskrift
MålforSKUP
SKUPhar sommål å fremskaffe objektiv og uav–
hengig informasjon om kvalitet ogbrukervennlig–
het av laboratorieutstyr for Iegekontor utenfor sy–
kehus. En betydelig del av denne informasjonen
vii bli fremskaffet ved organisering av egne utpr0-
vinger.
SKUP vii distribuere opplysninger om labora–
torieutstyr til legekontor, laboratoriemedisinske
råd, laboratoriekonsulenteroghelsepolitiskemyn–
digheter. Resultater fra utprpvingene vil også
kunne publiseres og bli lagt ut på internett
skandinavisk samarbeid
SKUP er et samarbeid mellomNorge, Sverige og
Danmarkogblir ledet av en skandinavisk faggrup–
pe. Sekretariatet ogprosjektledelse er lagt til Norsk
senter for kvalitetssikring av laboratorievirksom–
het utenfor sykehus (NOKLUS) i Bergen. Det er
engasjert koordinatorer ved EQUALIS i Sverige
og ved Avdeling KKA i Odense, Danmark. For–
delene med å ha en skandinavisk organisasjon er
at vi vii få en st0rre profesjonen tyngde og at det
blir mer interessant for leverandprer av laborato–
rieutstyr åbenytteordningen.Den organisatoriske
modell er skissert nedenfor.
Klinisk Kemi
i
Norden 3, 1999
~ko
nomi
Hver koordinator l0nnes medmidler bevilget i det
enkelte land. I Norge tildeles pengene fra Kvali–
tetssikringsfond III, opprettet etter avtale mellom
Den norske lregeforening, Kommunenes SentraJ–
forhund og Sosial- og helsedepartementet I Sve–
rige finansieres virksomheten innenfor budsjett–
rammen avEQUALIS, og iDanmark får enkvali–
tetssikringsmidler fra enkelte amter. SKUPvil or–
ganisere utpr0vinger av laboratorieutstyr. Disse ut–
pr0vingene finansieres av leverand0rer av labora–
torieutstyr. På sikt er det meningen at ordningen
skal kunne bli selvfinansierende.
Oppgavene
ti1
SKUPkansummariskdeles ifire:
Registrering av allerede eksisterende infor–
masjon om laboratorieutstyr.
Dette kan dreie seg om rapporter (f.eks. fra ekstern
kvalitetssikring) og publisert materiale, samt in–
formasjon vedrprende kvalitet og brukervennlig–
het av utstyr som kan brukes i legepraksis utenfor
sykehus. Ut fra dette kan faggruppen evaluere i
hvilken grad skandinaviske utprpvinger er n0dven–
dige. Svrert ofte er instrumentene ikke underspkt i
den virkelighet de skal brukes, nemlig i legeprak–
sis utenfor sykehus. I slike tilfeller kan det bli ak–
tuelt å organisere utpr0vinger.
Organisering av utpr0vinger av
laboratorieutstyr
Instrumentene vii bli evaluert etter en mal som er
utarbeidet [4]. Malen består av en preanalytiskdel
der fysiske og praktiske forhold omkring instru–
mentet blir vurdert, deretter f0lger endel somom–
handler utprpving på et stort laboratorium. Herblir
bl.a. presisjon, korrelasjon og interferens under–
spkt. Til sist kommer den viktige delen der utsty–
ret blir pr0vd ut under de betingelser det skal bru–
kes under- nemlig i primrerhelsetjenesten. Her vii
også presisjon og korrelasjon bli unders0kt I till–
egg vii det bli innhentet verdifull informasjon om
hvordan utstyret kan fungere i en trave! hverdag.
Det viser seg at man svrert ofte finner en annen
kvalitet på utstyret når det prpves ut i primrerhel–
setjenesten sammenlignetmeddetman finner ved
utpr0vinger i sykehusmilj0.
H0sten 1998 ble det med st0tte fra Nordfond
holdt et to dagers kurs for 21 deltakere fra Norge,
SverigeogDanmark. Disse representerer 2llabo-
57
1...,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26 28,29,30,31,32,33,34,35,36,37,...44
Powered by FlippingBook