42 |
Klinisk Biokemi i Norden · 2 2019
Laboratorielegen som lærte seg norsk på Skype
og flyttet over 900 mil for en ny jobb
Helle Borgstrøm Hager
Sykehuset i Vestfold
Ville du ha sittet til sammen 2,5
timer i bil til og fra jobb (på en
strekning på 30 km), jobbet 9 timer
daglig seks dager i uken - og nesten
ikke ha tid til å se din kone og sønn?
Det gjorde Sutirtha Chakraborty.
Han jobbet i 2016 som overlege på
et sykehuslaboratorium i Kolkata
(tidligere kjent som Calcutta) i India. Sønnen på 3 år
ble passet av besteforeldrene mens foreldrene jobbet og
Sutirtha så ham nesten bare mens han sov. Han følte
seg utbrent, og han og kona hadde begynt å leke med
tanken på å flytte til et annet land. Så kommailen som
skulle forandre alt.
Mailen som måtte være spam
?
Mailen var fra en person i et norsk rekrutteringsfirma
med ordlyden: «We have a position for a medical
biochemist doctor in a Norwegian Hospital. Are you
interested?» Jeg var først sikker på at dette var spam,
sier Sutirtha, og hadde ikke tenkt til å svare. Men så
sa kona mi: «Det kan ikke skade å svare; de kan jo
ikke lure deg for penger hvis du bare spør om litt mer
informasjon.» Rekrutteringsfirmaet ville imidlertid
ikke gi noen informasjon om hvilket sykehus som
ønsket å ansette en lege. De ville ha CV´en hans og
ville gjennomføre et intervju på Skype. Så fulgte en
lang utveksling av e-poster og etter en måneds tid ville
sykehuset i Norge snakke med ham.
Sutirtha og jeg sitter i dype lenestoler foran peisen
i hotellfoajéen på Scandic Oslo Airport hotel. Vi har
deltatt på Noklusmøte for sykehuslaboratoriene der
vi blant annet har hatt gruppearbeid om referanse-
intervaller – om hvordan de etableres, verifiseres og
brukes. Sutirtha fortsetter: - Jeg ble intervjuet på Skype
av seksjonsleder ved Avdeling for laboratoriemedisin,
Helse Fonna. Laboratorium for medisinsk biokjemi i
Haugesund hadde ikke hatt overlege ansatt på labora-
toriet de siste 3- 4 år. Jeg fikk ikke så mange spørsmål,
og det jeg husker best var at jeg ble spurt om jeg ville
flytte med eller uten familie hvis jeg fikk jobben. Jeg
svarte at jeg ville ta med familien. Det var nok rett svar,
for nå ville de at jeg skulle komme til et fysisk intervju.
Det er nå de skal ta penger fra meg, tenkte jeg. Men nei,
sykehuset skulle betale for reisen til Norge og rekrut-
teringsbyrået skulle ordne alt. Jeg måtte bare ordne
med visum selv. Reisebyrået i India kunne ikke forstå
at jeg ville reise til Norge. - Ingen reiser til Norge, sa
de. Dra heller til Paris eller til Sveits!
Første møte med Norge
Dagen før han skulle reise til Norge, fikk han visumet.
Flyturen gikk fra Kolkata til Chennai og derfra til
München og videre til Oslo. Han landet på Oslo luft-
havn 17. mai 2017. Intervjuet skulle finne sted i Hau-
gesund dagen etter. Sutirtha overnattet på et hotell på
flyplassen, og der var det kun to overnattende gjester
på den norske nasjonaldagen. -Den andre gjesten ble
min første norske venn, forteller han. Han var vaske-
hjelp på et cruiseskip og var på vei til ferie i Thailand.
Jeg ringte hjem til kona mi og sa at Norge måtte være
et rikt land, der selv vaskehjelper kan bo på hotell og
reise på ferie til fjerne reisemål!
- Neste dag fløy jeg til Haugesund sammen med
damen fra rekrutteringsbyrået. I Haugesund ble jeg
intervjuet av flere personer ved sykehuset og fikk en
omvisning på laboratoriet og sykehuset. Kristin Aakre,
overlege ved LKB, Haukeland Universitetssykehus
deltok også på intervjuet via Lync. Jeg fikk dessuten
se sykehusleiligheten jeg ville få bo i hvis jeg begynte
å jobbe der. Det var kjempedårlig vær mens jeg var i
Haugesund. Det var regn, regn og regn hele tiden. Jeg
ble tatt med på en fjelltopp for å få se utsikten utover
byen, men jeg så ingenting, bare regn og tåke, sier han
med et smil.
Lærte seg norsk på Skype
En måned senere fikk han beskjed om at jobben var
