42 |
Klinisk Biokemi i Norden · 4 2016
Ved bruk av overlevelsesanalyser (Cox proportional
hazard models) fant vi at økt arginin/ADMA-ratio var
assosiert med redusert kardiovaskulær risiko, mens
økt plasmakonsentrasjon av ADMA og homoarginin
var assosiert med økt kardiovaskulær risiko hos de
samme pasientene.
Figur 2.
Kromatogram som viser de ulike argininvariantene.
Oppsummering
Resultatene i dette arbeidet styrker teorien om at det
finnes viktige sammenhenger mellom argininvarian-
ter og kardiovaskulær risiko hos pasienter med kro-
nisk nyresykdom. Det er likevel ikke holdepunkt for
å anbefale målinger av disse forbindelsene i plasma i
klinisk oppfølging av pasienter med nyresykdom. Det
bør letes videre etter kausale sammenhenger og even-
tuelle behandlingsmessige angrepspunkt i fremtiden.
Referanser
1. Hov GG, Sagen E, Bigonah A, Åsberg A.
Health-associated reference values for
arginine, asymmetric dimethylarginine
(ADMA) and symmetric dimethylarginine
(SDMA) measured with high-performance
liquid chromatography. Scand J Clin Lab
Invest 2007;67:868-76.
2. Hov GG, Sagen E, Hatlen G, Bigonah A,
Åsberg A, Aasarød K. Arginine/asymme-
tric dimethylarginine ratio and cardiovas-
cular risk factors in patients with predia-
lytic chronic kidney disease. Clin Biochem
2011;44:642-6.
3. Hov GG, Aasarød K, Sagen E, Åsberg A.
Arginine, dimethylated arginine and homo-
arginine in relation to cardiovascular risk
in patients with moderate chronic kidney
disease. Clin Biochem 2015;48(10-11):646-51.
Odense. Foto: Henrik Alfthan.
