opppasientene isiikestudier, harbehov for konkrete,
meritterende resuttater av innsatsen. I forbindelse
med disse gigant-artiklene tar gjeme et fåtall av
forfatterne på seg å stå for selve skriveprosessen,
mens allede andreblir listet iet eget appendiks.En
kan jo hevde at det bare er de "skrivende" person–
ene som erdeegentlige forfatterne, men like fullt–
og helt forståelig - vii nok alle "appendiks–
forfatterne" ta artikkelen med på sine
ev
-er.
Det kan her nevnes at det amerikanske National
Library of Medicine planlegger å utvide antailet
forfattere som blir listet i
Index Medicus
-
etter
sigendeetterpress framolekylrerbiologer (5). Idag
f0res bare de seks f0rste forfatterne på en artikkel
opp; 0nsket er å ta med de 24 f0rste pluss sistefor–
fatteren.
Farlige forbindelser
Det syndes ogsåmye når det gjelder "reres-forfatt–
erskap", altså at man får vrere med på en artikkel
bare fordi man er sjef for en stl!)rre avdeling eller
fordi man har bidratt til å skaffe penger til arbeidet.
Men en bl!lr alltid huske på at det kan vrere direkte
farlig å bli med som sjuende far i huset på en
publikasjon-nårdet seinere viser seg at det er noe
muffens med resultatene.
Dette illustreres avhistorienomGeoffreyCham–
berlain ogMalcolm Pearce. Den sistnevnte var en
gang en vetansett f0dselslege ved St George 's
Hospital iLondon,men så publiserte han i 1994 to
artikler i
British Journal of Obstetrics and
Gynaecology
(6, 7).Den ene artikkelen dreide seg
om hormonbehandling av kvinner som hadde hatt
gjentatte spontanaborter. Når Pearce
i
ettertid ble
bedt om å redegjl!)re nrermere for denne studien,
klartehan ikkeå finneoriginaldataene for en eneste
en av de 191 kvinnene som var inkludert
00 0
Den
andre artikkelen var en sensasjonen "case report":
Pearce rapporterte at han hadde behandiet en 29 år
gammeJkvinne som hadde et svangerskap utenfor
Jivmoren.l stedet foråavbrytesvangerskapethadde
han operert fosteret inn i livmoren. Deretter hadde
svangerskapet forl0pt normalt, og barnet var blitt
fl!)dt ved termin! Problemet var bareat ingen vedSt
George's Hospital kunne huske å ha assistert ved
operasjonen. Pearce har nå blitt funnet skyldig i
fullstendig åha fabrikkert tovitenskapeligeartikler
og har mistet både jobb og anseelse.
8
Dessverre tok Pearce med seg Geoffrey Cham–
berlain
i
fallet. Chamberlain var professor ved
avdelingen der Pearce arbeidet, og i tillegg
sjefredaktl!)r i
British Journal of Obstetrics and
Gynaecology
og president for The Royal College
of Obstetrics and Gynaecology. For å vrere
"hyggelig" tok Pearce hammed som sisteforfarter
på artikkelen om det sensasjonelle kirurgiske
inngrepet (dette ble godkjent av Chamberlain til
tross for at han ikkehadde fl!)rstehåndskjennskap til
operasjonen). Da saken ble avsl0rt, valgte Cham–
berlain å trekke seg både som sjefredakt0r og
president, selv om det er klart at han var totalt
ukjent med at det hele var svindel.
Tid for forandring?
Vancouver-reglene for forfanerskap brytes altså
stadigvekk. Spesieltproblematisksynessetningene
om at
alle
kravene (a). (b) og (c) må vrere oppfylte
og påpekingen av at generellledelse av en forsker–
gruppe, innsamling av data og finansiering ikke i
seg selvkvalifiserer for medforfatterskap (seBoks
1). Når kartet så entydig ikke stemmermed terren–
get,b0renkanskjeoverveieåajourfl!)rekartet. Ialle
fall foregårdet nåendiskusjonblant redakt0reneav
biomedisinske tidsskrifter om hvorvidt for–
fatterkriteriene skal justeres (5).
Det har i årenes 10pblitt satt frem flere forslag til
forandringer i måten artikkelforfattere blir listet
opp på. En mulighet er å Iage enstrengt alfabetisk
Iiste (dette forslaget st0ttesav allemedetternavnpå
A og B
000 )
,
en annen å innf0re forskjellige typer
forfatterskap ("hovedansvarlig", "gjest" og "se–
nior").Alternativtkunnemannevne iet eget tillegg
til hver artikkel akkurat hva hver enkelt forfatter
har bidratt med,
f.
eks. "A.A. utf0rte målingene av
enzymaktivitet og skrev artikkelen, B.B. leverte
antistoffene,
C.C.
ledet prosjektet, skaffet finansie–
ringog revidertemanuskriptet" (8). Enhumoristisk
og ganske fantasifull variant er å bruke forskjellig
font-st0rrelse på forfatternavnene, der st0rrelsen
direkte gjenspeiler bidraget (9). En forfatter hvis
navn blir satt med 12-punkts typer, vii altså ha ytt
et bidrag d.obbelt så stort som en sommå n0ye seg
med 6-punkts skrift. Imidlertid er det ingen grunn
til å tro at noen av disse metodene vii gj0re det
lettereåsetteoppen forfatterlistesomalle impliserte
kan godta.
Klinisk Kemi
i
Norden l. 1997
