Debatt
Ansvarig: Kristoffer Hellsing, Uppsala, fax +46 18 69 31 46
KliniskKjemi,
Kliniskbiokjemi,
eller hva?
BENTROSENLUND
Overlegeemeritus,KliniskKjemiskavdeling,Aker
sykehus, N-0514 Oslo
I nr l avKliniskKjemi iNorden tarPeterNilsson–
Ehle for seg sp!l!rsmålet om hva vår spesialitet
egentlig b!l!rhete. Utgangspunktet forhans artikkel
erfagets
konturhlshet,
somgj!l!rat administratorer
og politikere ikke egentlig forstår hva vi holder på
med, og somderforserpåfaget sometområdehvor
de kan skjrere ned på utgiftene.
Han bemerker ganske riktig at fag som kirurgi,
indremedisin og pediatri er selvforklarende
begreper,mens
kliniskkjemi
for almenheten, ad–
ministratorer og politikere er et langtmere diffust
begrep.
INorgeerbetegneisen
Sentrallaboratorium
for
en klinisk kjemisk avdeling ganske vanlig, men
helt intetsigende for andre enn de avdelinger som
er brukere. En rekke ikkemedisinske institusjoner
har jo også sentrallaboratorier.
Klinisk kjemisk
avdeling
er den mere offisielle betegnelse. Nils–
son-Ehlenevnerogsåat
Kliniskbiokjemi
harvrert
foreslått uten at dette har vakt srerlig gjenklang.
BeggebetegneJser er imidlertid lite relevante.
Kli–
nisk
starnrner jo fra det greske
kline,
som betyr
seng, og er det noe avdeling for kliniskkjemi
ikke
er, så er det en sengeavdeling. Dertil kommer at
hverken almenheten, administratorer eller politi–
kere, og knapt nok våre kolleger, vet hva ordet
klinisk
står for. Som eksempel kan nevnes at på
Ullevål sykehus iOsloer flere laboratorier- inklu–
sive klinisk kjemisk avdeling - og blodbanken
administrativt slått sammen under betegneisen
KliniskKemi
i
Norden 3, 1996
Klinikk for laboratorier og blodbank,
hvilket
if!l!lge ovenstående er totalt misvisende.
Nilsson-Ehle nevner betegneisen
laboratorie–
medisin,
men den er også diffus og mangetydig.
Han foreslårogså
molekylrerpatobiologi,
menjeg
er redd for at administratorer og politikere heller
ikkevil skj!l!nnedettebegrepet,men troatdetdreier
seg om forskning.Da er veien kort til nedskjrering
av budsjettet!
Jeg tillatermeg å slået slag for en tidligerebrukt
betegnelsepå faget iNorge. Forenmenneskealder
sidenvarjegansatt somvitenskapeligassistentved
Universitetet i Oslo, Institutt for
medisinsk bio–
kjemi.
Dettevarogsådet f!l!rste navnpåvår spesia–
litet i Norge (Medisinsk Biokjemi og Fysiologi,
1947).
Avdeling formedisinskbiokjemi
girklart
uttrykk for at det drives enmedisinsk virksomhet,
og at denne er biokjemisk. Det kan diskuteras om
man skal bruke betegneisen
kjemi
eller
biokjemi,
personslighellerjeg til den siste, idetdetjonettopp
er
livetskjemi
manarbeidermed.Spesialitetenb!l!r
i overensstemmelse med dette også kalles
Medi–
sinsk biokjemi.
85
