Forfatterskap til
besvrer
ANDERSMOLVEN
Senter for kliniskmolekylrermedisin,
Haukeland sykehus, N-5021 Bergen
Få, om noen, ruedisinske forskere unngår å havne
i konflikter om forfatterskap. Grunnen til dette er
innlysende: publikasjonslisten er det enkleste mål
påhvorvellykketenpersoner somforsker. Antailet
og kvaliteten av artiklene er det som i f!?)rste rekke
besternmer om en forsker skal få fast stilling og
midler til flere prosjekter-ofte i hardkonkurranse
med sine nrermeste kollegrer. På engelsk heter det
rett og slett "publishor perish" (publiser ellergå til
grunne).
Enunders!?)kelsefradetnorskeruedisinskemilj!?let
(l)viserdaogsåatmisvisende fortatterlistererden
vanligsteformen forvitenskapeliguredelighet.Mer
enn hver fjerde forsker oppgav at de selv hadde
vrert utsatt for dette fenomenet. Sidenet h!?lyt antall
publikasjoner er det enkleste beviset på "suksess",
vii en forsker vrere interessert i å "snike segmed"
på såmange av andres artikler sommulig samtidig
som han eller hun !?)nsker å ha frerrest mulig
medforfattere på egne publikasjoner. Det gjelder
også å ha den beste posisjonen i forfatterlisten;
helst nummerenog ihvert fall nummer toellerden
rerefulle sisteplassen.
Derfor vii en forsker ha en tendens til å
overvurdere sinegen innsats for engittpublikasjon
ogundervurdereandres. Etartigeksempel illustrerer
dette: Fornoenårsidenvardetutlystenamanuensis–
stilling i molekylrergenetikk ved et av Norges
universiteter. For å lette arbeidet for ansettelses–
komiteen var s!?)keme blitt bedt om å anslå sin
medvirkning i publikasjoner med flere forfattere.
Uheldigvis hadde to av s!?)keme et parartikler som
varpublisert ifellesskap. Fordenenepublikasjonen
oppgav de sine respektive bidrag til40% og 80%,
i det andre tilfellet var tallene 50% og 80%. Av
dettekunnemanmuligens konkludere at de !?)vrige
medforfatteme måtte ha ytt en negativ innsats
(!?ldelagt viktige fors!?)k, innf!?lrt alvorlige trykkfeil
o.l.) og dermed ikke burde ha vrert inkludert på
fortatterlisten i det hele tatt!
Klinisk Kemi
i
Norden
J,
1997
Medisinsk
publisering
j
/
/
Konfliktene om fortatterskap er altsåmange og
kan sådyp splidme11om eliers gode kollegaer. For
åhjelpe forskeruemed å avgj!?)re hvem som skal få
plass på forfatterlisten,har de fleste biornedisinske
tidsskrifter sluttet seg til de såkalte Vancouver–
reglene (Boks 1). Skal disse f!?)lges til punkt og
prikke, finnes det vel knapt en eneste forsker som
kan f!?lle seg skyldfri. Unders!?)kelser (se f.eks. ref.
2) har helt klart vist at regiene for fortatterskap
brytes i svrert mange artikler - en hver oppfordres
til å se tilbake på egne publikasjonerl
Big is beautiful?
Videreerdet to spesielieobservasjonersom st!?)tter
opp under påstanden om at Vancouver-reglene
ikke f!?llges. Fordet f!?)rste finnes det noen forskere
som er ekstremt produktive (Tabell l) - så
produktiveatenmåstille f!?llgende sp!?)rsmål: Erdet
fysiskmulig åoppfylle allekriteriene for forfatter–
skapnårmanjevnligproduserer1-2artikler iuken?
For det andre er antailet biornedisinske publika–
sjoner med Iange forfatterlister stadig !?)kende (3).
Bare i 1994 ble det trykket nesten 40 artikler hvor
et tresifret antall navn var f!?lrt opp (mot to-tre slike
publikasjoner i hele perioden 1985-89). Disse
artiklene er nesten utelukkende rapporter fra
omfattende (multisenter) pasientstudier for å finne
årsaken til ensykdomellerbed!?)mmeeffektiviteten
av en ny behandling. Det er innlysende at når en
artikkel i
New England Journal ofMedicine
har
280 forfattere (4), er det i praksis komplett umulig
at Vancouver-reglene har blitt fulgt. Like klart er
det at personer sombruker tid ogkrefter på å f0lge
7
