MEDISINSK HISTORIE
Begynnelsen til begynnelsen av
den kliniske kjemi i Norge
Artikeln har varit publicerad i Tidskriftfor Den norske lregeforening och återges i sin helhet efter tillåtelse av författare och
redaktion
Den klinioske kjemi, opprinnelig kalt kjemisk
patologi, ble for en stor del utvikJet i TYskland
og 0sterrike. Med menn som tyskeme J.J. von
Scherer, J.F. Simon og esterrikeren J.F. Heller i
spissen ble faget akseptert som en selvstendig
spesialitet omkring 1842, vel 100 år for det
skjedde i Norge.
Cellularpatologiens grunnlegger R.L.K. von
Virchow betraktet den kjemiske patologi som
en hjelpehjsmestein i klinikken, og med den
kjemiske patolog E.F.E. Hoppe-Seyler ble det
dannet et sentrum for faget ved Charite–
sykehuset i Berlin. Heller var sjef for den kli–
niske laboratorium ved Wien Allgemeines
Krankenhaus, også et sentrum. Disse steders
ry
var nok avgjsrende for nordmenns valg av
studiested.
Ludvig Dahl oppholdt seg hos Heller i 1853,
og leverte derfra som den fsrste, en norsk over–
sikt over den kjemiske patologi basert på egne
laboratoriestudier.
Emanuel Winge studerte faget hos Hoppe–
Seyler i 1857, og tiltrådte som prosektor og la–
boratoriesjef ved Rikshospitalets nyoprettede
felleslaboratorium i 1858, hvor kjemisk patolo–
gi ble inkludert.
Winge må sies å vsere den fsrste kliniske kje–
miker og grunnleggeren av den kliniske kjemi i
Norge.
Ser man mermere på sp0rsmålet om begynnel–
sen av den kliniske kjemi i Norge, viser det seg at
man har hentet viten om den kliniske kjemi fra
de land som
i
sin tid var f0rende på dette fagom–
råde, nemlig Tyskland og 0sterrike.
Derfor skal det her f0rst gj0res rede for den
status fagområdet hadde fått i disse land forut
Klinisk kemi
i
Norden
J,
1993
Herbert Palmer
Tord Pedersens gate 32
3014
Drammen
Palmer H.
The birth of clinical chemistry in Norway
Tidsskr Nor La!geforen 1991; 111 :956-8
Gennany andAustria were the leading countries in
the development of chemical pathology which
dinical chemistrywas then called.
In
these countries
this field was regarded as a separate speciality
around
1842,
but in Norway not until
100
years
later. The most prominant names were the Ger–
mans
J.J.
von
Scherer
and
J
.F.
Simon,apd theAustrian
J
.F.
Heller.
One of the driving forces behind the application
of chemical pathology in dinical work was the
creatar of cellular pathology
R.L.K.
von Virchow
tagether with the outstanding
E.F.E.
Hoppe-Seyler,
who was responsible for chemical pathology at
Charite Hospital in Berlin. Heller was head of the
clinicallaboratary at Wien Allgemeines .Kranken–
haus.
lt was undoubtly the farne of these persons that
influenced many Norwegians in their choice of
where to study.
Dr.
Ludvig Dahl stayed with Heller in
1853,
and
published fromthere the first Norwegian survey of
chemical pathology based upon his own laboratary
studies.
Dr.
Emanuel Winge worked tagether with both
von Virchow and Hoppe-Seyler in
1857.
In
1858
he
was appointed pathologist and head of the newly
establishedlaborataryattheStateHospital(Christia–
nia), a position which also included responsibility
for clinical pathology.
Winge must be regarded as the first dinkal
chemistry in Norway.
5
