bliver undertiden kun generel, undertiden ex–
elusiv, men dog giver Oplysninger om Sygdoms–
prcesserne:•
Blodet er likeledes gjenstand for n0ye under–
S0kelser. Det gjelder blodvresken, serum, fibrin,
"blodkage", blodlegerner og måling av blodets
spesifikke vekt.
Unders0kelse av morsmelken er tillagt stor
vekt i forbindelse med mammalidelser i tilslut–
ning til svangerskap og f0dsel.
Magesaft ble unders0kt på oppkast. Dahl
fremsetter her bl a f0lgende påstand "Mavesaf–
ten inneholder en eiendommelig syre, nemlig
Mavesyre. Den har en virkning som f0r var til–
skrevet Pepsin. Men Pepsin er et Dekomposi–
tionsproduct fremkommet ved innvirkning av
fortynnet Saltsyre paa Slim". Det var nok ikke
den oppfatning tyskeren Theodor Schwann
(1810-82) hadde da han isolerte enzymet i 1835,
og sa at det var en viktig faktor ved siden av salt–
syren, påvist av englenderen William Prout
(1785-1850) i 1824.
Feces var gjenstand for nitid iakttakelse og
med beskrivelse av forskjellige former for
dian~.
Blodig
dian~
kunne erkjennes ved fargen, men
også ved forasking og påvisning av jern. Han
pekte på at gallestein kunne bestå av kolesterol.
Hovedinntrykket er at Dahl hadde gått grun–
dig til verks under sitt studieopphold. Men hvil–
ken betydning beretningen hadde for de prakti–
serende Ieger, har det ikke vrert mulig å finne
noe om. Men den er omtalt noe senere på norsk
hold.
Det foreligger heller ikke noe om at Dahl selv
kom til å praktisere den kliniske kjemi etter
hjemkomsten. Han ble psykiater og overle–
ge/direkt0r ved Rotvold Sindsygeasyl ved
Trondhjem, og i 1875landets medisinaldirekt0r.
Men han introduserte den klniske kjemi i
Norge.
Rikshospitalet og Emanuel "\Vinge
Den 16. oktober 1826 åpnet Rigshospitalet i
Kristiania sin hovedavdeling. Det var en stor be–
givenhet i landets sykehus- og helsevesen. Den
såkalte "Filialen" åpnet 16 dager senere. Noe et–
ter det flyttet F0dselsstiftelsen til Rigshospita-
8
Figur 3 Eman uel Winge
lets område. Videre kom det til 15 senger for
barn. Det endelige Rigshospital stod ferdig i
1854. Da var det også innredet obduksjons- och
likstuer.
Tre år etter, i 1857 bevilget stortinget midler
til innredning av et patologisk-anatomisk labo–
ratorium, og gasjetilen prosektor. Laboratoriet
stod ferdig året etter, i 1858, men kom ikke i drift
f0r i 1859.
Det som er interessant i foreliggende sam–
menheng, er prosektorens instruks, hvor det
bl a står " Prosectoren skal herefter foretage alle
på Rigshospitalet og F0dselstiftelsen forefallen–
de obductioner og udf0re de
chemiske
(uthevet
her), mikroskopiske og anatomiske Under–
s0gelser som Sygepleien og Undervisningen
krrever".
I en noe senere beretning finnes f0lgende
"Den medicinske (physiologiske) chemi med sit
endnu forholdsvis beskjedne Apparatur, ptase–
redes i Forvrerelset av det i 1858 sammen med
Obductionsstuens inrettede freiles Laboratori–
um. Her foretog man de "chemiske, mikrosko–
piske og lignende Unders0gelser i en Aar–
rrekke".
Det var det f0rste kliniske laboratorium man
h0rer om i Norge. I ettertid kan det også kalles
Klinisk kemi
i
Norden
J,
1993
