Klinisk Biokemi i Norden Nr 1, vol. 5, 1993 - page 8

for den tid kontakten med Norge kom i stand og
dermed også angi den situasjon som forelå da
denne ble opprettet.
Forholdene
i
1Yskland
lonledningsvis skal nevnes at den f111rste som
brukte betegneisen klinisk kjemi, var den tyske
lege Johann Joseph von Scherer
(1814-69).
Det
skjedde i
1842.
Samme år ble han utnevnt til ek–
straordinrer professor i "organisk kjemi og niiJd–
vendige klinisk-kjemiske unders111kelser" ved
Universitetet i Wiirzburg. Han var den f111rste
som overhodet ble utnevnt til professor i dette
fagfelt. Han ble da samtidig sjef for det f111rste
selvstendige klinisk-kjemiske sykehuslaborato–
rium. Det var ved Julius-sykehuset i Wiirzburg.
Det er også interessant å merke seg at klinisk
kjemi omkring dette tidspunkt ble akseptert
som en egen spesialitet i 1)rskland.
Forholdene
i
0sterrike
To år senere, i
1844,
ble det neste selvstendige
klinisk-kjemiske sykehuslaboratorium oppret–
tet ved Wien Allgemeines Krankenhaus. Det ble
imidlertid ikke opprettet av sykehuset selv, men
av Wien Legeselskap for å gi arbeidsplass for
kjemikeren Johann Florian Heller
(1813-71},
idet Wieo-legene savnet klinisk-kjemisk service.
Heller var f111dt i den del av 0sterrike som ble
kalt Moravia. Han utdannet seg som farmas111yt,
og tok den kjemiske doktorgrad på et arbeid om
den såkalte rhodisinsyre som han selv hadde
oppdaget. Samtidig studerte han medisin, men
tok ingen eksamen.
Fordi Heller ikke var lege, ble han av klinikk–
sjefene ikke regnet som likemann. Han ble der–
for bare konstituert som leder av laboratoriet.
F111rst da han på grunnlag av sine medisinske stu–
dier fikk et honorrert legediplom fra Universite–
tet i Jena, ble han akseptert og fast ansatt som
sjef for laboratoriet. I en dellitteratur omtales
han da etter dette som laboratorielege.
Han er senere regnet som en av de store pione–
rer i den kliniske kjemi. Han forenklet en rekke,
vesendig kvalitative, laboratorieanalyser så de
6
ble anvendelige "som kjemien ved sykesengen",
som han uttrykte det. Best kjent er hansmetode
til påvisning av protein i urinen (Hellers ring–
test}, brukt over hele verden i over
100
år.
Hans laboratorium ble et samlingssted for
mange vordende klinisk-kjemikere og laborato–
rieinteresserte Ieger, også fra Norge.
Scherer, Heller og den unge tysker, kjemike–
ren Johann Franz Simon
(1807-43)
anf111res som
skaperne av den kliniske kjemi som egen spesia–
litet i 1)rskland/0sterrike, selv om den formelle
side kanskje ikke ble så skarpt markert. Men det
skjedde vel
100
år f111r Norge som så langt i
1945-46.
von Virchow og Hoppe-Seyler
I den foreliggende sammenheng må nevnes to
andre store navn i medisinen. Den f111rste er tys–
keren Rudolph Ludwig
Karl
von Virchow
(1821-
1902).
Han var skaperen av cellularpatologien,
men han var fremsynt og klar over kjemiens be–
tydning i medisinen. Han fremhevet at den kje–
rniske patologi som han kalte den kliniske kje–
mi, var en "hjelpehj111rnestein". Han sa: "Kjemi–
en er nrermere til å forklare livet enn anato–
mien!'
Da han i
1856
blekalt til professor i patologi
ved Universitetet i Berlin, hadde han betinget
seg å få et eget instiuttbygg for medisinsk forsk–
ning
og
en
liten
klinisk
avdeling
ved
Charite-syke–
huset. Begge deler oppnådde han å få. I insti-
tuttbygget fikk han bl a innredet et kjemisk–
patologisk laboratorium med en undervisnings–
avdeling.
Til å lede dette laboratorium fikk han den et–
terhånden meget bemmte lege og kjemiker
Ernst Felix Emanuel Hoppe-Seyler
(1825-95),
det annet store navn i denne forbindelse.
Virchow ut111vde selv ingen klinisk-kjemisk ·
virksomhet. Han var imidlertid enn medisinsk–
administrativ pådriver av rang som fikk stor be–
tydning for utviklingen av den kliniske kjemi.
Hoppe-Seyler var en fremtredende forsker og
lrerer. En av hans b111ker Physiologische Chemie,
brakte barn stor heder. En annen bok hadde tit–
telen Handbuch der physiologisch- und chem–
isch-patologischen Analysen. Hans forskning
Klinisk kemi
i
Norden
J,
1993
1,2,3,4,5,6,7 9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,...34
Powered by FlippingBook