![]()
35
| 1 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
0
50
100
150
0
0,25
0,5
0,75
4.0
3.3
2.5
k
Analytisk/biologisk standardavvik
TD
(% over minimum)
ig. 2
4.0
3.3
2.5
k
Konklusjon
Vi foreslår at
(1) når krav til analysekvalitet baseres på biologisk
variasjon, bør man ta utgangspunkt i hvordan
analysekvaliteten påvirker totalavviket fra det
homeostatiske likevektspunktet.
(2) stabilt systematisk avvik bør være
≈
0.
(3) ved bruk av de vanligste kvalitetskontrollregler
bør analytisk variasjonskoeffisient så vidt mulig
bringes ned mot 0,15
⋅
intraindividuell biologisk
variasjonskoeffisient.
Tabell 1
Kontrollregel
Kontroller pr. serie
k
1
2s
1
3.4
1
2.5s
1
3.8
1
2s
2
2.6
1
2.5s
2
3.0
1
3s
2
3.7
1
3s
/2
2s
2
3.3
1
3.5s
2
4.0
1
3s
/2
2s
3
2.8
1
2.5s
4
2.6
1
3s
/2
2s
/4
1s
4
2.5
1
2.5s
6
2.1
Referanser
1. Cotlove E, Harris EK, Williams GZ. Biological
and analytic components of variation in
long-term studies of serum constituents
in normal subjects. 3. Physiological and
medical implications. Clin Chem 1970; 16:
1028-32.
2. Fraser C. Biological Variation: from
Principles to Practice. Washington DC:
AACC Press; 2001.
3. Ricos C, Alvarez V, Cava F, Garcia-Lario
JV, Hernandez A, Jimenez CV, et al. Current
databases on biological variation: pros,
cons and progress. Scand J Clin Lab Invest
1999; 59: 491-500.
4. Gowans EM, Petersen PH, Blaabjerg O,
Horder M. Analytical goals for the acce-
ptance of common reference intervals for
laboratories throughout a geographical area.
Scand J Clin Lab Invest 1988; 48: 757-64.
5. Westgard JO. Error budgets for quality
management: practical tools for planning
and assuring the analytical quality of labo-
ratory testing processes. Clin Lab Manage
Rev 1996; 10: 377-403.
6. Bolann BJ, Åsberg A. Analytical quality
goals derived from the total deviation from
patients’ homeostatic set points, with a mar-
gin for analytical errors. Scand J Clin Lab
Invest 2004; 64: 443-50.
7. Westgard JO, Groth T. Power functions for
statistical control rules. Clin Chem 1979;
25: 863-9.
Figur 2. TD som funksjon av forholdet mellom analytisk
og intraindividuell biologisk variasjon, ved ulike kontroll-
regler. Det er forutsatt at stabilt systematisk avvik
≈
0.
Viste kontrollregler har k = 4,0 (øverst), 3,3 (i midten)
og 2,5 (nederst), kfr. tabell 1.
Figur 2
Forholdet (k) mellom en systematisk feil som blir oppd-
aget av kontrollregelen med 90 % sannsynlighet og ana-
lytisk standardavvik (6)
