![]()
33
| 1 | 2006
Klinisk Biokemi i Norden
systematisk avvik, ligger de sentrale 95 % av resul-
tatene innenfor ±1,96 s
a+w
fra det homeostatiske
likevektspunktet (tosidig 95 % intervall under nor-
malfordelingen, figur 1 a), dvs. TD = 1,96 s
a+w
.
Et systematisk avvik (SE) vil føre til at intervallet
for de 95 % ”beste” resultatene blir bredere (figur 1
b). Siden intervallet må ligge symmetrisk rundt det
homeostatiske likevektspunktet, fører et systematisk
avvik til at intervallet ligger asymmetrisk rundt
middelverdien. Jo større systematisk avvik, jo større
blir TD (figur 1 b-c). Når det systematiske avviket er
større enn 0,8 s
a+w
, er
TD = SE + 1,65 s
a+w
(ligning 2)
der 1,65 er énsidig 95 % intervall under normalfor-
delingen (figur 1 c). Det er et ikke-lineært forhold
mellom SE og TD når SE < 0,8 s
a+w
, men et lineært
forhold når SE > 0,8 s
a+w
(6).
Sammenhengen mellom TD og regler for ana-
lytisk kvalitetskontroll
Analysefeil forekommer. Derfor utfører vi analytisk
kvalitetskontroll for å oppdage feilene. Små feil er
det imidlertid vanskelig å oppdage. For statistiske
kontrollregler kan sammenhengen mellom størrel-
sen av en oppstått feil og sannsynligheten for å
oppdage den avleses i styrkediagrammer (”power
function graphs”) (7). Et mål for kontrollregelens
styrke er hvor stor en systematisk feil må være for å
bli oppdaget med 90 % sannsynlighet (”SE
detectable
”)
(6). Feil som er mindre enn SE
detectable
, kan (med
>10 % sannsynlighet) passere uoppdaget, og må
regnes med i avviksbudsjettet. Avviksbudsjettet skal
omfatte mulige analysefeil som kan unnslippe kva-
litetskontrollen, og inkluderer analytisk variasjon,
stabilt systematisk avvik (SE
stable
) og SE
detectable
.
SE
detectable
er et multiplum av analytisk standardav-
vik, altså
SE
detectable
= k · s
a
(ligning 3)
der k er konstant for den enkelte kontrollregel og
ligger mellom 2,5 og 4 for de fleste vanlig brukte
kontrollregler (tabell 1) (6). Samlet systematisk avvik
er SE
total
= SE
stable
+ SE
detectable
Når SE
total
> 0,8 s
a+w
, er derfor, etter ligning 2 og 3,
TD = SE
stable
+ k · s
a
+ 1,65 s
a+w
(ligning 4)
Forslag til kvalitetsmål
Nesten alle prøveresultater vil avvike noe fra pasi-
entenes homeostatiske likevektspunkt for de målte
komponentene, og slike avvik kan vanskeliggjøre
tolkning av resultatene. Hvor stor del av avviket
som skyldes analysefeil, avhenger av analysekvali-
teten, og det relative bidraget av analysefeil til TD
kan brukes som et uttrykk for analysekvalitet.
TD er altså bestemt av analytisk og biologisk varia-
sjon, analysens stabile systematiske avvik og av
valgt kontrollregel (ligning 4). Hvis stabilt syste-
matisk avvik er
≈
0, er TD bestemt av analytisk
og biologisk variasjon og valgt kontrollregel. Det
teoretiske minimum for TD (i en hypotetisk situa-
sjon uten analysefeil) er 1,96 s
w
. Sammenhengen
mellom TD, forholdet analytisk/biologisk variasjon
og valgte kontrollregler er vist i figur 2. Jo brattere
kurven er, jo større er effekten på analysekvaliteten
ved en endring av s
a
.
Som et generelt kvalitetsmål foreslår vi at avviks-
budsjettet ikke bør tillate TD å ligge mer enn ca. 12
% over det teoretiske minimum, i tillegg til at stabilt
Vattenfall på Island. Foto: Ingunn Torsteinsdottir
(Fortsætter side 34)
